De mest kjente edelmetallene er gull og sølv, men også platinagruppens metaller (ruthenium, rhodium, palladium, osmium, iridium og platinum) og rhenium inkluderes blant edelmetallene.
Gull (Au)
Gull er et mykt, skinnende og lett formbart metall. Det er generelt sett meget motstandsdyktig, men kan reagere med klor, fluor, cyanid og kongevann. Derimot løses det ikke i salpetersyre, som kan løse både sølv og basemetaller. Gull danner amalgamlegeringer med kvikksølv, men uten å reagere.
Gull i vaskepanneGull brukes fremfor alt som verdielement og i smykker. Gull har meget gode lederegenskaper for både elektrisitet og varme. Det er således et viktig element i elektronikkindustrien. Metallet brukes også i tannindustrien, spesielt i kroner og broer.
Malmer hvor gull er hovedprodukt dannes gjerne ved hydrotermale prosesser (varme løsninger). Ellers er gull et viktig biprodukt ved prosessering av magmatiske nikkel,- kobber- og platinamalmer, samt vulkanogene kismalmer med kobber og sink og porfyr-kobbermalmer.
Det er for tiden ikke drift på gull i Norge. Det er imidlertid prøvedrift og leting i Bindalsområdet i Nordland. Det pågår også leting etter gull flere steder på Finnmarksvidda. I perioden 1985-1991 var det drift på kobber og gull i Biddjovagge i Finnmark, og det ble tatt ut vel 6 tonn med gull. I Eidsvoll kommune var det drift i flere perioder mellom 1758 og 1908. Det har også vært beskjeden drift på Bømlo i Rogaland og Bleka i Telemark.
Sølv (Ag)
SølvkrystallSølv har høyere ledningsevne for varme og elektrisitet enn noe annet metall, og er et meget smibart materiale. Det har også en meget høy glans. Det er stabilt i ren luft og rent vann, men mister glansen når det utsettes for ozon eller svovelforbindelser. I likhet med gull brukes også sølv som verdielement og i smykker. De viktigste anvendelsene er til fotografiske formål, elektronikk, i mynter, forsølving, smykker, som katalysator og til vannrensing og i medisin.
Sølv forekommer rent (gedigent), i form av sulfider eller bundet til arsen og/eller antimon som såkalte fahlertser eller sulfosalter. Sølv utvinnes i stor grad som biprodukt ved prosessering av kobber-, sink- eller blyforekomster av forskjellig opprinnelse. Rene sølvmalmer finnes som gangforekomster.
Verdensproduksjonen i 2006 var 19 500 tonn, hvorav Peru, Mexico, Kina og Australia stod for 55 % av produksjonen.
I Norge er sølv hovedsaklig utvunnet fra gruvene ved Kongsberg i perioden 1624-1957. Det var stort sett rent (gedigent) sølv i form av masser, plater og tråder. Den registrerte produksjonen er 1300 tonn metallisk sølv, men reelt uttak er langt større, trolig opp mot 2000 tonn. Sølvet ble utdrevet fra i alt 130 gruver, medregnet stort og smått. Det gjennomsnittlige sølvinnholdet i malmen varierte mellom 100 og 350 gram sølv pr tonn malm. Sølvet opptrer i forbindelse med kalkspatganger som skjærer sterkt deformerte og omvandlede kisførende soner, såkalte fahlbånd.
Sølv er ellers utvunnet fra flere sink-bly forekomster i Oslofeltet, blant annet Gamle Akersberg i Oslo og Konnerudkollen ved Drammen. Andre forekomster er Dalane sølv- og kobbergruve i Telemark og Hisøy sølvgruve ved Arendal. Sølv er også knyttet til bly- og bly-sinkforekomster ved f.eks. Svenningdalen i Nordland og Meland i Sør-Trøndelag. Kismalmene på Løkken i Sør-Trøndelag, Joma i Nord-Trøndelag og Sulitjelma i Nordland fører gjennomgående 15-30 gram sølv per tonn malm og har gitt grunnlag for noe produksjon av sølv som biprodukt til kobber, sink og bly.
Platinagruppens elementer
Platinagruppens elementer/metaller (forkortet PGE/PGM) består av ruthenium (Ru), rhodium (Rh), palladium (Pd), osmium (Os), iridium (Ir) og platina (Pt). De har like fysiske og kjemiske egenskaper, og forekommer for en stor del i de samme malmtypene.
Platinagruppens metaller har glimrende katalyserende egenskaper, de er motstandsdyktige mot slitasje, matthet og kjemiske angrep, har gode høytemperaturegenskaper og stabile elektriske egenskaper.
De danner ofte naturlige legeringer som platiniridium, iridosmin og osmiridium. Rhodium blandes med palladium, sølv, platina og gull. Palladium finnes både som rent metall og i naturlige legeringer med platina og gull. Videre opptrer ofte platinametallene som sulfider, arsenider, sulfarsenider, etc. En høy prosentandel av platinametallene Rh, Pt og Pd går også inn i sulfidene i nikkel-kobber-malmene som gitterbundne metaller uten å danne egne mineraler. Dette gjelder særlig for Norilsk-malmene i Russland hvor om lag 2/3 av mengden edelmetaller sitter finfordelt på atomnivå i sulfidene.
Hovedkilden til verdensproduksjonen av Pt og Rh er tre malmførende horisonter innenfor det 67 000 km2 store Bushveldkomplekset i Sør-Afrika. To av horisontene opptrer som meget tynne, regelmessige og svært horisontbestandige lag, mens det tredje laget er et betydelig mer uregelmessig med hensyn til variasjoner både i tykkelse og gehalter (metallinnhold). I 2004 stod disse tre horisontene for henholdsvis 77 % og 82 % av verdensproduksjonen av Pt og Rh.
Hovedkilden til palladium (Pd) er derimot en eksepsjonelt edelmetallrik kobber-nikkelmalm fra Norilskdistriktet i det nordvestre Sibir (Norilsk - Talnakh). Denne står for grovt regnet 43 % av verdensproduksjonen (tall fra 2006). Som en god nummer to kommer Bushveldkomplekset med 37 % av verdensproduksjonen. Hovedkilden for de øvrige elementene, Ru, Ir og Os, er også de tre "malmlagene" i Bushveldkomplekset. Produksjonsvolumene for de to sistnevnte elementene, Ir og særlig Os, er meget små.
I Norge produseres det ved Xstrata Nikkelverk (inntil 2006 Falconbridge Nikkelverk) i Kristiansand små mengder (anslagsvis noen få hundre kg?) Pt og Pd per år ved elektrolytisk raffinering av råmatte, et halvfabrikat laget ved smelting av nikkel-kobber-malm. Malmen kommer vesentlig fra det sveitsiske Xstrata-konsernets Ni-Cu-forekomster i Canada med gruver i Sudbury, Ontario og Raglan i arktisk Canada. Råmatten fremstilles ved konsernets smelteverk i Sudbury og skipes deretter til Kristiansand for raffinering. Platinametallene framkommer som biprodukter ved raffineringen av nikkel, kobber og kobolt. Det produseres både Pt, Pd, Rh og gull (Au) ved raffineringen i Kristiansand.
Rhenium (Re)
Rhenium er et sjeldent og tungt metall som ligner mangan og som brukes i visse legeringer. Det utvinnes som biprodukt fra utvinning av molybden. Rhenium-molybden-legeringer er superledende. Ellers brukes det til blant annet glødetråder i massespektrometre og trykkmålere, sammen med wolfram og molybden-baserte legeringer for å øke formeligheten i disse legeringene, sammen med wolfram i røntgenkilder og i katalysatorer, elektroniske kontakter og blitzlamper.
Både rhenium og osmium brukes blant annet til aldersdatering av sedimentære bergarter.