Energilagring

Både varme og kjøling kan hentes fra grunnen. Den beste løsningen er å hente opp varme om vinteren og kjøling om sommeren. Overskudd av varme fra sommeren blir dumpet i grunnen, lagret og utnyttet til oppvarming om vinteren. Varme og kjøling kan lagres både på kort sikt (timer eller døgn) og på lang sikt (sesong eller år). Sesonglagring av varme og kjøling er vanlig for mange typer bygg, for eksempel sykehus, sykehjem, alle typer kontorbygg, og kjøpesentre.

Kjøling ved hjelp av energilagring kan skje enten ved å bruke varmepumpen som kjølemaskin, eller ved såkalt frikjøling. Frikjøling er tilnærmet gratis. Det utføres ved at en sirkulasjonspumpe transporterer væske ved lave temperaturer fra borehullet til distribusjon i byggets kjøleanlegg, og overskuddsvarmen fra bygget returneres tilbake til grunnen. Sammenlignet med vanlige grunnvarmeanlegg til kun oppvarming, vil et energilager kunne dekke samme energibehov med færre energibrønner. 

Energilagring. Ill: Göran Hellström

Andre varianter av sesonglagring kan være i kombinasjon med solfangere, snøsmelting av veier/rullebaner eller industriell spillvarme. Ved bruk av industriell spillvarme kan man oppnå såpass høy temperatur i energilagre at bruk av varmepumpe er unødvendig. I tillegg til at bedriften har nytte av lagret spillvarme for oppvarming om vinteren, er gjerne overskuddet av spillvarme ved enkelte bedrifter så stort at det kan forsyne større eller mindre tettsteder med oppvarming via fjernvarme.

Energilagring på døgnbasis er knyttet til mer spesielle anlegg. Det kan være aktuelt i veksthusnæringen, særlig for veksthus som benytter CO2-gjødsling. CO2-gjødslingen gir overskuddsvarme på dagtid som kan lagres, og nyttegjøres på natten. Per i dag er det ingen kjente døgnlagre i Norge.

Berggrunn og grunnvann er ypperlige medium for energilagring. I Norge er Nydalen i Oslo og Gardermoen to av flere eksempler på velfungerende anlegg som bruker henholdsvis berggrunn og grunnvann i løsmasser som lagringsmedium. I tillegg bygges et energilager ved Ahus i Lørenskog. Når det er ferdig, vil anlegget være Europas største og bestå av 350 energibrønner i fjell til 200 meters dyp.