Grunnvarme

Grunnvarme handler om å utnytte energi lagret i jord, berg eller grunnvann og er et miljøvennlig energialternativ:

• Fornybar energi hentes fra egen hage og man slipper kostbar og forurensende transport.
• Man er egen herre over energisystemet, og slipper uforutsette kostnadsøkninger.
• Energien som tas ut er lydløs og usynlig.

I 2007 bidro grunnvarme med ca 1,3 TWh energi i Norge. I Sverige, som har de samme naturgitte forholdene, er tilsvarende tall ca 10 TWh energi. Her er en uoffisiell liste over større grunnvarmeanlegg i Norge. Grunnvarme handler om å utnytte energi lagret i jord, berg eller grunnvann. Med bruk av varmepumpe kan varmen fra grunnen brukes til oppvarming av hus og vann. Den stabile temperaturen i jord, berg og grunnvann over året gir gode driftsbetingelser for varmepumpen. Anslagsvis 70 % av varmen som fordeles i bygget kommer fra grunnen, mens de resterende 30 % er elektrisitet som må til for å drive varmepumpen.

For privatboliger vil grunnvarme være aktuelt bare til oppvarming. Mange større bygg har også behov for kjøling. Ved å hente varme fra grunnen om vinteren og kulde fra grunnen om sommeren får man spesielt gunstige anlegg med lave investeringskostnader og kort inntjeningstid. Det er verdt å merke seg at det i denne sammenheng er snakk om såkalte vann til vann varmepumper som forutsetter at bygget har vannbåren infrastruktur (vannbåren gulvvarme eller radiatorer). Grunnvarme i den form som omtales her, med uttak av energi fra grunne dyp (<300 meter), er i hovedsak magasinert solvarme med et lite bidrag fra spalting av radioaktive elementer i berggrunnen.

Kjært barn har mange navn

Grunnvarme, geoenergi, jordvarme, geotermisk energi, energilagring i grunnen, bergvarme, grunnvannsvarme o.a. er betegnelser som blir brukt mer eller mindre i betydningen grunnvarme. Felles for alle er at ordene assosierer til bruk av grunnen for uttak av energi.