Grunnvann
Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (for eksempel i grotter, gruver og tunneller) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser.
Innsamling av gode data og kunnskap om grunnvann krever brønnboring og undersøkelser som er både tidskrevende, kompliserte og kostbare. For landet er det derfor samfunnsøkonomisk viktig å samle, lagre og tilrettelegge data og kunnskap på nasjonalt nivå fra alle aktører som utfører brønnboring eller grunnvannsundersøkelser.
Grunnvannsdata
En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU.
Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004. Den gir tilgang til følgende type data om grunnvann:
- brønner og kilder i løsmasser og fjell samt bruksformål (vannforsyning, energi, undersøkelse)
- overvåking av grunnvannets kvalitet, nivå og temperatur
- rapporter om grunnvannsundersøkelser
- grunnvannspotensial
Dataenes kvalitet
Totalt er det anslått å eksistere mellom 175 000 og 225 000 brønner i Norge, mens det per 1.10.2012 er registrert opp mot 65 000 brønner i databasen. Det er primært brønnborefirmaene som leverer data om brønner, og konsulentfirmaene som leverer rapporter om grunnvannsundersøkelser. Innrapporterte brønndata blir kvalitetssikret av NGU, mens dataleverandørene står ansvarlig for hvor mye av oppgavepliktige opplysninger som faktisk rapporteres. Opplysninger om kilder samles inn og kvalitetssikres av NGU.
NGU og NVE har i samarbeid ansvar for Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) for overvåkning av grunnvannskvalitet, -nivå og -temperatur. Innsamling, analyse og kvalitetssikring av data om grunnvannskvalitet utføres av NGU, mens NVE har ansvar for grunnvannsnivå og temperatur. De sistnevnte data hentes fra NVEs database for fremstilling i GRANADA.
I forbindelse med innføringen av EUs Vanndirektiv i Norge, ble det laget en oversikt over eksisterende data om grunnvannsforekomster/-enheter. Denne oversikten omfatter opplysninger fra flere store prosjekt/program for kartlegging av grunnvannsressurser i perioden 1970-2004. Kvalitetssikring av denne oversikten ble utført av erfarne grunnvannseksperter under ledelse av NVE og dannet grunnlaget for det som i dag foreligger som grunnvannsforekomster i Vann-nett.
Temaet "Grunnvannspotensial" er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (fra 1:20.000 til 1:250.000, hovedsakelig 1:50.000). Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering.
Brønner og kilder
Et grunnvannspunkt er et sted hvor en kan få tilgang til data om grunnvann, og omfatter naturlige oppkommer (kilder) og boringer (brønner). Kilder og boringer forekommer i både løsmasser og fjell. Boringer i begge media kan resultere i en brønn (et åpent borhull), mens en sonderboring i løsmasser gir kun grunnvannsrelaterte data under selve boringen da det ikke er noe åpent borehull etter avsluttet boring. Bruksformål for grunnvannskilder og -boringer kan omfatte utvinning av energi, vannforsyning og grunnvannsundersøkelse. Inndelingen og typer bruksformål for kilder og boringer vises her.
Data om grunnvannskilder og boringer registreres etter en bestemt mal, men kun for grunnvannsboringer er dataene oppgavepliktige. Innrapportering av utført grunnvannsboring skal skje i form av et utfylt brønnskjema som omfatter mange forskjellige typer administrativ og hydrogeologisk informasjon. Skjemaet skal sendes til NGU innen tre måneder etter fullført boring.
Opplysninger om en registrert brønn eller kilde i GRANADA er tilgjengelig i form av et faktaark. I disse faktaarkene kan det også ligge tilleggsinformasjon så som data om vannkvalitet, detaljkart, bilde eller rapport. Omtrent halvparten av brønnene som bores i dag, brukes til utvinning av energi (grunnvarme), og mange større grunnvarmeanlegg består av en gruppering av flere energibrønner. Disse større grunnvarmeanleggene registreres i GRANADA som energibrønnparker med eget faktaark.
Grunnvannspotensial
Løsmassenes potensial for å inneholde grunnvannsressurser er vist som grunnvannspotensial. Med unntak av temaet "Påvist betydelig grunnvannsressurs" der ressursen er påvist ved boring(er), er kartet avledet fra jordartenes egenskaper på følgende måte:
- Antatt betydelig grunnvannspotensial – Hovedsakelig breelv- og elveavsetninger, samt enkelte mektige strandavsetninger hvor grunnvannet står i forbindelse med vassdrag/innsjø. Andre store breelv- og elveavsetninger med selvmatende grunnvannsmagasin kan også inngå.
- Begrenset grunnvannspotensial – Små grunnvannsuttak kan være mulig fra mindre breelv- og elveavsetninger som ikke står i forbindelse med vassdrag/innsjø. Sand- og grusholdige morener, strandavsetninger og innsjø-/bresjøavsetninger med dominans av sand, samt skredmateriale kan også inngå.
- Ikke grunnvannspotensial i løsmassene - Omfatter hovedsakelig finkornige morener, hav- og fjordavsetninger eller tynne, usammenhengende løsmasseavsetninger, samt bart fjell og myr.
- Ikke klassifisert - Grunnvannspotensialet er ikke klassifisert. Registreringen (løsmassekartleggingen) er ikke differensiert nok.