Grunnvann
Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser.
Innsamling av gode data og kunnskap om grunnvann krever brønnboring og undersøkelser som er både tidskrevende, kompliserte og kostbare. For landet er det derfor samfunnsøkonomisk viktig å samle, lagre og tilrettelegge disse data og kunnskap på nasjonalt nivå fra alle aktører som utfører brønnboring eller grunnvannsundersøkelser.
Grunnvannsdata
En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU.
Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004. Den gir tilgang til følgende type data om grunnvann:
- brønner og kilder i løsmasser og fjell samt bruksformål (vannforsyning, energi, undersøkelse)
- grunnvannsressurser (akviferer)
- overvåking av grunnvannets kvalitet, nivå og temperatur
- rapporter om grunnvannsundersøkelser
Dataenes kvalitet
Totalt er det anslått å eksistere mellom 150 000 og 200 000 brønner i Norge, mens det pr 1.1.2008 er registrert ca. 50 000 brønner i databasen. Det er primært brønnborefirmaene som leverer data om brønner, og konsulentfirmaene som leverer rapporter om grunnvannsundersøkelser. Innrapporterte brønndata blir kvalitetssikret av NGU, mens dataleverandørene står ansvarlig for hvor mye av oppgavepliktige opplysninger som faktisk rapporteres. Opplysninger om kilder samles inn og kvalitetssikres av NGU.
I forbindelse med innføringen av EUs Vanndirektiv i Norge, ble det laget en oversikt over eksisterende data om grunnvannsakviferer. Denne oversikten omfatter opplysninger fra flere store prosjekt/program på kartlegging av grunnvannsressurser i perioden 1970-2004. Kvalitetssikring av denne oversikten ("grunnvannsenheter"), ble utført av erfarne grunnvannseksperter under ledelse av NVE.
NGU og NVE har i samarbeid ansvar for det Landsomfattende grunnvannsnettet (LGN) for overvåkning av grunnvannskvalitet, -nivå og -temperatur. Innsamling, analyse og kvalitetssikring av data om grunnvannskvalitet utføres av NGU, mens NVE har ansvar for grunnvannsnivå og temperatur. De sistnevnte data hentes fra NVEs database for fremstilling i GRANADA.
Brønner og kilder
Et grunnvannspunkt er et sted hvor en kan få tilgang til data om grunnvann, og omfatter naturlige oppkommer (kilder) og boringer (brønner). Kilder og boringer forekommer i både løsmasser og fjell. Boringer i begge media kan resultere i en brønn (et åpent borhull), mens en sonderboring i løsmasser gir kun data om grunnvann under selve boringen da det ikke er noe åpent borehull etter avsluttet boring. Bruksformål for grunnvannskilder og -boringer kan omfatte utvinning av energi, vannforsyning og grunnvannsundersøkelse. Inndelingen og typer bruksformål for kilder og boringer vises her.
Data om grunnvannskilder og boringer registreres etter en bestemt mal, men kun for grunnvannsboringer er dataene oppgavepliktige. Innrapportering av utført grunnvannsboring skal skje i form av et utfylt brønnskjema som omfatter mange forskjellige typer administrativ og hydrogeologisk informasjon. Skjemaet skal sendes til NGU innen tre måneder etter fullført boring.
Opplysninger om en registrert brønn eller kilde i GRANADA er tilgjengelig i form av et faktaark. I disse faktaarkene kan det også ligge tilleggsinformasjon så som data om vannkvalitet, detaljkart, bilde eller rapport. Omtrent halvparten av brønnene som bores i dag, brukes til utvinning av energi (grunnvarme), og mange større grunnvarmeanlegg består av en gruppering av flere energibrønner. Disse større grunnvarmeanleggene er registrert i GRANADA som energibrønnpark med eget faktaark.
Grunnvannsressurser
Grunnvannsressurser i Norge deles inn i to klasser:
- Viktige som finnes hovedsakelig i løsmasser (glasiale- og fluviale sedimenter), og i mindre grad i noen porøse bergarter (f.eks.sandstein, rombeporfyr). Disse akviferene kan gi betydelige mengder grunnvann i størrelseorden 5 liter pr sekund eller mer.
- Mindre viktige som omfatter alle andre geologiske media som i prinsipp kan yte 10 m3 pr døgn. Disse akviferer består i hovedsak av oppsprukket fjell eller mindre porøse bergarter.
Det estimeres at Norge har mellom 8 000 og 10 000 individuelle grunnvannsakviferer (hydraulisk avgrensete enheter) i løsmasser, hvorav mange har forholdsvis liten utbredelse (<10 km2). Kun én akvifer i landet overskrider EUs definisjon av minste areal (50 km2) for en grunnvannsforekomst (Gardermoen akviferen på 76 km2).
En systematisk ressurskartlegging av grunnvann er pr i dag ikke gjennomført for hele landet, men kartlegging og undersøkelser av grunnvann har vært utført i flere større program siden 1970-tallet. Disse programmene har imidlertid hatt utgangspunkt i behovet for grunnvann til vannforsyning og representerer således ikke en systematisk vurdering av grunnvannsressursene i landet. Fordi nasjonal vannforvaltning nå skjer i henhold til EUs vanndirektiv, kartlegges behovene og planer utarbeides for en systematisk ressurskartlegging.
Et faktaark for en grunnvannsressurs inneholder en sammenstilling av relevant informasjon og data om ressursen (akviferen), delt inn i administrative data, klimatiske data, geologi og hydrogeologi, belastninger og beskyttede områder. I tillegg gir faktaarket adgang til tilgjengelige data om brønner, vannkvalitet og rapporter om utførte grunnvannsundersøkelser.