Forvaltning og overvåking

Forvaltning

Bruk av grunnvann i Europa. Klikk på figuren for stor versjonI Norge er det store og lett tilgjengelige mengder med ferskt overflatevann som er landets viktigste kilde til drikkevann. Bruken av grunnvann til vannforsyning har derfor, i motsetning til de fleste andre europeiske land, spilt en mindre viktig rolle. Dette kombinert med en utstrakt bruk av overflatevann til vannkraft, har ført til at det i Norge ikke finnes én vannmyndighet. I stedet reguleres vannforvaltningen både av flere lover og flere myndigheter.

Ansvar for forvaltning av grunnvann berører myndighetene på alle nivå, både sentralt (f.eks. ressursbruk), regionalt (f.eks. forurensning) og kommunalt (f.eks. arealbruk). Innføring av det nye EU direktivet (Rammedirektiv for vann) i Norge krever en mer helhetlig og samkjørt forvaltning av alle vannressursene i landet.

Mer utfyllende informasjon om norsk regelverk og EUs vanndirektiv knyttet opp mot forvaltning av grunnvann, finnes under informasjonsportalen "Grunnvann i Norge".

Overvåking

Grunnvann er en viktig ressurs til vannforsyning og andre bruksformål. Selv om grunnvann er forholdsvis godt beskyttet, kan ressursen bli påvirket både av naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Eksempler på påvirkning er:

• Forvitring og oppløsning av mineraler i løsmasser og bergarter
• Infiltrasjon til grunnvann av langtransporterte forurensninger i nedbør
• Effekter som følge av årstidsvariasjoner og langsiktige endringer i klima
• Fysiske inngrep så som vassdragsregulering, uttak av grunnvann og underjordiske anlegg
• Forurensning som følge av bosetning, samferdsel, landbruk, industri med mer

Det er derfor nødvendig å overvåke både grunnvannets kvalitet og mengde for å sikre god og bærekraftig utnyttelse av denne ressursen for alle. Overvåking er ikke bare av forskningsinteresse, men også en del av vannforvaltningen i Norge. Overvåking av grunnvann kan dermed være et pålagt tiltak. Norge har i dag tre nasjonale overvåkningsnett for grunnvann.

Data fra grunnvannsovervåking brukes til flere formål, f.eks. etablering av bakgrunnsverdier, hydrogeologisk modellering av akviferer, justering av vannbehandling og oppfølging av pålegg i forbindelse med forurensning. Innføring av EUs Vanndirektiv medfører nye krav til overvåking av grunnvann for en helhetlig forvaltning av landets samlede vannressurser. Eksisterende nasjonale overvåkingsnett av grunnvann/markvann er Landsomfattende grunnvannsnett (LGN), Nasjonalt observasjonsnett for markvann (NOM) og Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA).

 Grunnvannsovervåking. Foto: B. Frengstad, NGUOvervåkingsstasjon for grunnvann. Foto: J. Cramer, NGU