Bruk av grunnvann

I Norge utgjør grunnvann ca 15 % av vannforsyningen. Dette er svært lite sammenliknet med flere andre land i Europa. Eksempelvis bruker Danmark, Østerrike og Island mer enn 95 % grunnvann.

Årsaken er at vi har rikelig tilgang på overflatevann. I de senere år har imidlertid bruken av grunnvann i spredt bebyggelse stadig økt av vannkvalitetsmessige og hygieniske årsaker, og fordi grunnvannsforsyning ofte er økonomisk gunstig.

Grunnvann kan tas ut gjennom borebrønner i fjell og borebrønner i løsmasser. Det bores anslagsvis 4000 brønner årlig her i landet av et førtitalls borefirmaer, men bare ca 40% av brønnene brukes til vannforsyning. De resterende brønnene (ca 60%) benyttes til energiproduksjon. En alternativ drikkevannskilde er gravde brønner eller kilder/oppkommer.

Sonderboring i løsmasser. Foto: Øystein Jæger, NGU.

De største grunnvannsanleggene i Norge er basert på grunnvann fra løsmasser, mens grunnvann i fjell benyttes som regel til små vannverk og enkelthus/hytter. Skal man få boret en brønn, er det flere ting man må huske på. NGU har derfor laget et eget punkt om dette under grunnvannsportalen "Grunnvann i Norge". 

Jernutfelling på bergvegg. Foto: Jan Cramer, NGU.I tillegg til vannforsyning benyttes grunnvann til jordbruksvanning, mineralvannsproduksjon, innen akvakultur og til energiproduksjon.

Grunnvann har god varmekapasitet og kan derfor benyttes som energikilde ved bruk av varmepumper enten til oppvarming eller kjøling.

En begrensning er at det kreves god kjemiskvannkvalitet for å unngå problemer med for eksempel dannelse av kalkbelegg og jernutfellinger.