Grunnvann

Grunnvann i løsmasser og fjell. Basert på illustrasjon av Alf Næsheim og Steinar Skjeseth.Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket.

I fjell vil ikke grunnvannsspeilet være en sammenhengende flate fordi vannet stort sett befinner seg i sprekker og hulrom. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann og sonen omtales ofte som mettet sone.

Mellom grunnvannsspeilet og overflaten, i markvannsonen, er derimot hulrommene delvis fylt med luft og vannet befinner seg på kornoverflatene i løsmassene og på bergflatene i fjellet. Derfor kalles markvannsonen for umettet sone.

Globalt sett utgjør grunnvannet 95 % av alt flytende ferskvann på jorden, men i Norge er det bare ca 6.5 % (25 milliarder m3) av tilgjengelig ferskvann som er grunnvann. Mesteparten av grunnvannsressursene finnes i løsmasser.

Mengden grunnvann er avhengig av klima og grunnforholdene. Klima bestemmer mengden tilgjengelig vann via nedbør og fordampning, mens grunnforholdene bestemmer om vannet trenger ned (infiltrerer) i bakken slik at grunnvannsmagasinet fylles. Dersom fordampningen i et område er større enn nedbørsmengden vil det ikke skje noen nydannelse av grunnvann og grunnvannsspeilet vil ligge dypt under bakkens overflate.

Vil du vite mer om grunnvann?

Grunnvannslaget på NGU har laget en egen informasjonsportal om grunnvann, www.grunnvann.no. Portalen inneholder både generell kunnskap og spesifikk informasjon om grunnvann i Norge. Her finner du mer utdypende informasjon om blant annet bruk, forvaltning og forskning. I tillegg inneholder den lenker til mange andre informasjonskilder, inklusive databaser.