Energimineraler

Om lag 99 % av Norges totale produksjon av elektrisitet kommer fra vannkraft, men på verdensbasis utgjør dette bare en dråpe i havet. Bare 2 % av verdens energiproduksjon kommer fra vannkraft og til sammenligning kommer hele 87 % av verdens energiproduksjon fra energimineraler. Ser man på generering av elektrisitet fra ulike kilder, står vannkraft for 16 % og energimineraler for 66,6 %. Basert på tall fra International Energy Agency (IEA) har trenden de siste 40 årene har vært økende bruk av energimineraler. 

Energimineralene er de geologiske ressursene man kan bruke for å lage energi, som for eksempel ved kjernefysisk spaltning (kjernekraft) eller forbrenning (fossile brensler).

Fossile brensler

Til tross for sitt organiske opphav regnes de fossile brenslene, olje, gass, kull og torv til energimineralene. Av disse er kull den desidert viktigste bidragsyteren til produksjon av elektrisitet på verdensbasis. Kullet alene står som kilde for ca 40 % av verdensproduksjonen av elektrisitet, etterfulgt av elektrisitet fra naturgass (~20 %) og olje (6,5 %).

NGU har tradisjonelt sett jobbet lite mot de fossile energimineralene i en ressurssammenheng. Derimot jobber NGU med både geofysiske målinger og platetektonikk, noe som er til nytte for petroleumsvirksomheten. NGU har også samarbeidet med Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard.

Kjernekraft og spaltbare metaller

Kjernekraft er kilde til 15 % av verdens produksjon av elektrisitet og er basert på to fysiske prosesser hvor det avgis energi:

• Fusjon - sammensmelting av lette atomkjerner
• Fisjon - spalting av tunge atomkjerner.

I og med at fusjon krever temperaturer på flere millioner grader er det foreløpig bare fisjon som er anvendbar i kommersiell sammenheng. Energien vi får fra Sola skyldes fusjonsprosesser i Solas indre, hvor hydrogen omdannes til helium. Fisjon er en prosess hvor tyngre atomkjerner spaltes, som for eksempel uran (U-235) og plutonium (Pu-239) eller thorium (Th-232). I et kjernekraftverk brukes energi frigjort ved spaltingen for å produsere elektrisk energi.

NGU utførte kartlegging av uran (U) på 1950- og 60-tallet, samt over en tiårsperiode fra midten av 1970-tallet. Disse dataene ble blant annet brukt som bakgrunnsdata ved måling av radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Data fra målinger av naturlig radioaktivitet fra berggrunnen har vært og er grunnlaget for framstilling av fylkeskart over naturlig radioaktiv stråling.