Tinghuset med platekledning av trondhjemitt og gneis.
Interiør med mønstret gulv av trondhjemitt og larvikitt. På veggen finner vi svensk Ekebergmarmor.”Tung funksjonalisme” forteller arkitekturguiden oss om Trondheim Tinghus, og vi er tilbøyelig til å være enig.
Som i mange andre bygninger fra denne perioden er steinen litt i bakgrunnen, selv om hele fasaden er kledd med det. Den hvite bergarten er trondhjemitt, byens egen ”stein”, men akkurat denne varianten tror vi er hedmarking, fra Tolga.
Detalj av veggflis med Ekebergmarmor. Den inneholder litt serpentin, som fremtrer som grønne flekker og bånd. Trondhjemitt brukes om særlig lyse dypbergarter i nær slekt med granitt, og ble først geologisk beskrevet fra Follstad ved Støren. Denne type trondhjemitt er dannet på slutten av den kaledonske fjellkjededannelsen for rundt 400 millioner år siden.
Den andre bergarten som er benyttet rundt inngangen og vinduene, samt i sokkelen, er en gneis fra Østfold, som vi også finner i Hovedbrannstasjonen. Gneisen er en skikkelig olding i forhold til trondhjemitten, dannet mer enn 1000 millioner år før.
Selv for dem som verken skal gifte eller skille seg, kan det være verd å avlegge foajeen et besøk. Gulvet er kledd med fliser av trondhjemitt og mørk larvikitt – knapt gjenkjennelig siden gulvet er dekket av et tykt lag med voks. På veggene finner vi en lys, kraftig mønstret dolomittmarmor fra Sverige. Denne kalles Ekeberg og brytes ved Närke ved Vättern.