Norges Tekniske Høiskole, 1910. I dag hovedbygget for NTNUs avdeling på Gløshaugen i Trondheim.
Fasaden i froskeperspektiv fra hovedinngangen.NTNUs hovedbygning på Gløshaugen er ett av våre fremste monumentalbygg i stein. Det er oppført i ny-romansk stil, og hvis vi ser etter finner vi utallige referanser til middelalderkirker og -borger, ikke minst gjennom klebersteinsportalen som møter oss i inngangshallen.
Bygget ble oppført som et samarbeid mellom Bredo Greve og Andreas Bugge. Det er sagt at 
Sterke assosiasjoner til middelalderen i granittfasaden.mens Greve var ”komponisten”, var Bugge ”dirigenten”.
Granitt fra Østfold (Iddefjorden) ble benyttet i fasaden ”av klimatiske grunner” som Greve uttrykte det. Iddefjordsgranitten er en av våre mest brukte bergarter, siden den er både sterk og holdbar, og har gode egenskaper for tilforming og hugging.
Granitten er også kjent for å være sprekkfri og kunne produseres i store blokker. Monolitten i 
En litt molefunken granittdrage(?) fanget i et tannhjul. Skal den symbolisere vitenskapens tak på overtroen? Vigelandsparken er et godt eksempel på det! Selve fasaden er kledd med råkopp (ru og grovt huggete blokker) som var svært populært i Skandinavia på denne tiden.
I Norge fikk dette et sterkt innslag av nasjonalromantikk, der de grove steinbygningene formelig reiste seg fra det urnorske grunnfjellet. Bugge var den som tok seg av detaljene i fasaden. Det sies at han satt oppe i sene nattetimer og designet mønsteret 
Klebersteinsportalen i inngangshallen.av steinblokker i ulike fargesjatteringer, slik at fasaden fikk en riktig kolorittisk rytme.
La blikket gli oppover fasaden, og det dukker opp uthuggete symboler, fabeldyr og groteske ”spylere”. Innvendig blir vi møtt av en flott romansk bue av kleberstein, og mer av sorten finnes også i hallen innenfor sammen med larvikittsøyler.
En merkelig struktur i klebersteinen vitner om at talk har erstattet andre mineralkorn. Noen som gjenkjenner typen?
Klebersteinen er en svært karakteristisk type med store ”flekker” av rein talk i en mer finkornet og mørk grunnmasse. Vi har ikke oversikten over hvor råstoffet ble hentet, men gjetter på Østlandsområdet.
En annen liten kuriositet er bruken av rød sandstein fra Brumundal i ett av auditoriene.
Dette er en av våre yngste sandsteinsforekomster, en rest av uomdannete sedimentære bergarter som dekket landet vårt i de geologiske tidspepokene vi kaller perm og trias.