Jakten på den norske Juraparken

Forfatter: Morten Smelror

Bli med på å lete etter den norske Juraparken! Jordas mellomalder var dinosaurenes og øglenes tidsalder, men hvor kan vi finne spor av dem i Norge? Det er spørsmål vi trenger din hjelp for å få svar på.

Fossil blekksprut LysøysundetBLEKKSPRUT: Oda Margrete med en fossil blekksprut funnet i sjøkanten ved Lysøysundet. Foto: Ole GranengLangs norskekysten og i fjordene finnes det steder der sedimenter fra jordens mellomalder kan være bevart. Slike steder kan påvises hvis vi finner løsblokker av sedimentære bergarter, kull og fossiler i fjæra eller på øyer og skjær som ligger i nærheten av de skjulte bassengene.

Dinosaurer rådet grunnen

For 150-200 millioner år siden strakte Juraparken seg over det som nå er fastlands-Norge og kontinentalsokkelen. I denne perioden lå landet nærmere ekvator og klimaet var varmere. I sumpskogene vokste digre sumpsypress, trebregner, konglepalmer og tempeltrær, sammen med en frodig undervegetasjon av bregner, sneller og moser.

Blant landdyrene hersket dinosaurene. I havet var det en rikt og variert dyreliv med plankton, blekkspruter og fisk, og med de store fiskeøglene, svaneøglene og pliosaurene på toppen av næringspyramiden.

Få steder på fastlandet

Etter hvert som planter og dyr døde, sank de til bunns og ble blandet med slam og sand. Nye lag la seg oppå, og etter hvert ble avsetningene presset sammen til sedimentære bergarter, og dyre- og planterestene ble fossiler.

Slike sedimentære bergarter er vidt utbredt på sokkelen fra Nordsjøen til Barentshavet, og på Svalbard. Men på fastlandet finnes de bare noen få steder. Dette er fordi sedimentene som en gang fantes på fastlandet og i fjordene våre, i løpet av millioner av år har blitt erodert bort og skyllet ut på sokkelen.

Jakt på ukjente steder 

Spesielt erosjon fra isbreer gjennom flere istider de siste 2-3 millioner år har bidratt til å fjerne det som engang fantes av sedimentære avsetninger fra jordas mellomtid på fastlandet og nærmest kysten. Men noen få steder har vi funnet små og større rester av Juraparken.

Noen av disse stedene har vært kjent i lang tid, så som jura-kritt-avsetningene på Andøya og juraavsetningene i Beitstadfjorden. Andre har vi bare visst om noen få år. Gjennom EarthTrek-prosjektet "Jakten på den norske Juraparken" ønsker vi å lete etter flere steder der restene fra Juraparken fremdeles er bevart.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KonglomeratFOSSILER: Steinblokk med konglomerat funnet i Sortlandsundet. Blokka inneholder tallrike fossile muslinger og sigarformete blekkspruter (belemnitter).

Hvem kan delta?

Alle som er interesserte kan være med på jakten.

Hvor skal vi lete?

JurakartetFUNNSTEDER: Forenklet geologisk kart som viser hvor det er funnet sedimentære bergarter og fossiler fra Jordas mellomalder. Klikk på bildet for større versjon.

Kartet til høyre viser hvor det er funnet steinblokker, fossiler og kull fra juratiden, og hvor det finnes små lokale bassenger med avsetninger som vi antar er fra jordas mellomalder. Vi regner med at det finnes rester av Juraparken også andre steder langs norskekysten og i fjordene våre. Derfor kan du bli med å finne de ukjente stedene.

Forarbeid: Hva må du vite før du begynner å lete?

Det trengs ikke mye kunnskap for å delta. Du må vite hvordan en sedimentær bergart ser ut (skifer/leirstein, sandstein, konglomerat, kalkstein), og det er nyttig kjenne til noen av de vanligste fossilene (muslinger, blekkspruter, koraller).

Hva utstyr trenger du?

Du trenger en GPS til å notere plasseringen av funnene du gjør. I tillegg trenger du en hammer til å dele steinprøvene med, samt og poser og merkelapper. Vi anbefaler at du tar på deg beskyttelsesbriller når du deler steinprøvene slik at du ikke får steinsprut i øynene.

I felt: Hva skal jeg se etter og hvor stor skal prøvene være?

Dersom du finner store steinblokker, tar du en steinprøve av denne. Steinprøvene kan være på størrelse med en fyrstikkeske, men ikke større en liten knyttneve. Skulle du finne pent bevarte fossiler i mindre steinblokker, bør du sende inn hele prøven. Vær forsiktig når du deler steinprøvene med hammeren slik at du ikke slår i stykker og ødelegger eventuelle fossiler i steinprøvene. Husk å bruke beskyttelsesbriller mot steinsprut.

Etterarbeid: Merking og innsending av steinprøvene

Legg steinprøven i en pose. Bruk en egen pose for hver steinprøve. Merk prøven ved å skrive en lapp med følgende opplysninger: Stedsnavn (funnsted), GPS-koordinater, navnet ditt og postadresse. Ta gjerne et foto av prøven.

Foto og opplysninger om funnsted kan sendes til grete.henriksen@ngu.no

Prøvene sendes til:

  • Norges geologiske undersøkelse,
    Leiv Eirikssons vei 39,
    7491 Trondheim
    Att.: Grete Henriksen

Kontaktpersoner:

  • Grete Henriksen
    Norges geologiske undersøkelse,
    Leiv Eirikssons vei 39,
    7491 Trondheim
    Telefon: 73 90 41 22
    E-post: grete.henriksen@ngu.no
  • Morten Smelror
    Norges geologiske undersøkelse,
    Leiv Eirikssons vei 39,
    7491 Trondheim
    Telefon: 73 90 41 80
    E-post: morten.smelror@ngu.no

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AmmonittFRA JÆREN: Mørk siltstein/skifer med fossil blekksprut (ammonitt) funnet på Jæren. Foto: Erling Grinrød

Hva skjer videre?

Forskerne vil analysere steinprøvene som blir sendt inn for å bestemme hvilken bergart det er og hvilke fossil(er) den inneholder. Ut fra fossilene vil de bestemme alderen på steinprøven så nøyaktig som mulig. Selv om prøven ikke inneholder synlige fossiler, kan den likevel være full av mikroskopiske planter og dyr. Vi har eksempler på at en steinprøve med mørk skifer av sen jura alder fra Barentshavet kan inneholde opp mot 100 000 mikrofossiler!

Hvordan skal forskerne bruke resultatene?

Når steinprøven er analysert vil forskerne kunne bruke resultatene til å si noe om hvordan landskapet og plante- og dyrelivet så ut på den tiden prøven stammer fra. Kommer steinprøven opprinnelig fra et grunt eller dypt havområde, eller kommer den fra ei elv eller en innsjø? Hva slags dyr og planter levde det i havet eller i skogen der sedimentene stammer fra?

Men det er ikke bare forskerne som er opptatt av hvordan det så ut i Juraparken. Disse opplysningene er også viktige for de som leter etter olje. Hvor ble de mørke, organiske rike skifrene som er opphavet til olje opprinnelig avsatt? Hvor fantes det sumpskoger med kull, som siden ble omdannet til gass? Hvor rant elvene og hvor lå de store deltaene der det ble samlet opp tykke lag med sand, som i dag er reservoarer for oljen og gassen?

Men hva med meg? Får jeg vite noe mer om min steinprøve?

Alle som sender inn steinprøver av sedimentære bergarter og fossiler vil få en tilbakemelding med resultatene fra de videre analysene. Alle brikker i det store puslespillet er viktige, og når det skrives rapporter og vitenskapelige publikasjoner vil den som har funnet den analyserte steinprøven få oppgitt navnet sitt i publikasjonen, med en takk for hjelpen.

(Informasjon om aktuell litteratur under bildet)

Sandstein_FroøyeneSTRANDSNEGLER: Kalkholdig sandstein fra Froøyene. Hullene i denne brunforvitrede steinen er dannet ved at strandsnegler kjemisk har løst opp kalken når de beitet på alger som satt fast på steinen.

Hvor finner jeg mer informasjon?

Har kan du finne flere opplysninger om de lokale, mesozoiske sedimentære bassengene langs norskekysten og i fjordene:

På norsk:

  • Brattli, B., Rokoengen, K. & Smelror, M. 2006. Eksotiske ("unge") steiner fra morener nord for Snåsavatnet. Kumur, Årsskrift for Snåsa Historielag, 27, 66-77.
  • Carstens, C.W. 1929: Brunkullfund på Tun, Verran. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 2, 32-33.
  • Davidsen, B., Smelror, M. & Ottesen, D. 2001: Et nyoppdaget mesozoisk basseng i Sortlandsundet, Vesterålen. Abst. Norsk Geologisk Forenings XVII. Vinterkonferanse, Oslo, 8.-10. januar 2001. Geonytt 2001, 42-43.
  • Kjerulf, T. 1870: Undersøgelse av Nogle Kulslags og Torv. Videnskabselskabet i Christiania Forhandlingar, 404-413.
  • Manum, S.B. 1964: Nytt om Verran-kullene. Fossil-Nytt, 3, 1-2.
  • Nordhagen, R. 1921: Fossilførende blokker fra Juratiden på Froøyene utenfor Trondheimsfjorden. Naturen, 45, 110-115.
  • Ravn, J. P. J. & Vogt, T. 1916: Om en blok av neocom fra Hanø i Vesteraalen. Norsk Geologisk Tidsskrift, 3, 2-31.
  • Vigran, J.O. 1988. Verranfloraen fra Trøndelags mellomjura. Blyttia, 46, 199-201.

På engelsk:

  • Birkelund, T., Thusu, B. & Vigran, J. 1978: Jurassic-Cretaceous biostratigraphy of Norway, with comments on the British Rasenia cymodoce zone. Paleontology, 21, 31-63.
  • Bøe, R., & Bjerkli, K. 1989: Mesozoic sedimentary rocks in Edøyfjorden and Beitstadfjorden, Central Norway: Implications for the structural history of the Møre-Trøndelag fault zone. Marine Geology, 87, 287-299.
  • Bøe, R., Sørensen, S. & Hovland, M. 1992: The Karmsundet Basin, SW Norway: stratigraphy, structure and neotectonic activity. Norsk Geologisk Tidsskrift, 72, 281-283.
  • Bøe, R., Sørensen, S. & Hovland, M. 1992: The Karmsundet Basin, SW Norway: stratigraphy, structure and neotectonic activity. Norsk Geologisk Tidsskrift 72, 281-283.
  • Bøe, R., Mørk, M.B.E., Roberts, D & Vigran, J.O. 2005: Possible Mesozoic sediments in fault and brecciation zones in Frøyfjorden, Mid Norway. Norges geologiske undersøkelse, 443, 29-35.
  • Bøe, R., Smelror, M., Davidsen, B. & Walderhaug, O. 2008. Nearshore Mesozoic basins off Nordland, Norway: Structure, age and sedimentary environment. Marine and Petroleum Geology, 25, 235-253.
  • Dalland, A. 1975: The Mesozoic rocks of Andøya, northern Norway. Norges geologiske undersøkelse, 316, 271-287.
  • Dalland, A. 1981: Mesozoic sedimentary succession at Andøy, northern Norway, and relation to structural development of the North Atlantic area. In: Kerr, J. W. And Ferguson, A. J. (eds.), Geology of the North Atlantic Borderlands. Canadian Society of Petroleum Geologists, Memoir 7, 563-584.
  • Fossen, H., Mangerud, G., Hesthammer, J., Bugge, T. & Gabrielsen, R. H. 1997: The Bjorøy Formation: A newly discovered occurrence of Jurassic sediments in the Bergen Arc System. Norsk Geologisk Tidsskrift, 77, 269-287.
  • Fürsich, F. & Thomsen, E. 2004: Jurassic biofacies in erratics from the Sortland area, northern Norway. Norges geologiske undersøkelse, Bulletin 443, 37-53.
  • Holtedahl, H. 1988: Bedrock geology and Quaternary sediments in the Lista basin, S. Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift 68, 1-20.
  • Løfaldli, M. & Thusu, B. 1979: Micropaleontological studies of the Upper Jurassic and Lower Cretaceous of Andøya, northern Norway. Paleontology, 22, 413-425.
  • Løseth, H. & Tveten, E. 1996: Post-Caledonian structural evolution of the Lofoten and Vesterålen offshore and onshore areas. Norsk Geologisk Tidsskrift, 76, 215-230.
  • Manum, S. B., Bose, M. N. and Vigran, J. O. 1991: The Jurassic flora of Andøya. Review of Paleobotany and Palynology, 68, 233-256.
  • Oftedahl, C. 1972: A sideritic ironstone of Jurassic age in Beitstadfjorden, Trøndelag. Norsk Geologisk Tidsskrift, 52, 123-134.
  • Rokoengen, K. & Sørensen, S. 1990: Late Jurassic sedimentary bedrock north of Utsira, offshore western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, 70, 61-63.
  • Sommaruga, A. & Bøe, R. 2002: Geometry and maps of shallow Jurassic basins along the Mid-Norway coast. Marine and Petroleum Geology, 19, 1029-1042.
  • Vigran, J.O. 1970. Fragments of a Middle Jurassic flora from Northern Trøndelag, Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, 50, 193-214.