BLØTE MASSER: Sjøbunnen i området som er dekket av deponerte masser har relativt lav akustisk reflektivitet (backscatter). Det betyr at overflaten av de deponerte massene er betydelig bløtere enn sjøbunnen rundt deponiet. (Klikk på illustrasjonen for stor versjon)Kartlegging av et sedimentdeponi av denne typen i en avlukket fjord har ikke tidligere vært utført i Norge. NGU gjennomførte prosjektet i egen regi, med økonomisk støtte fra Statens forurensingstilsyn.
Her er hovedfunnene i forskningsprosjektet:
- NGUs kartlegging viser at deponerte masser ved Malmøykalven ligger innenfor et avgrenset område, og innenfor området gitt i tillatelsen til deponering. NGU har ikke observert havbunnsendringer utenfor deponiet som skulle indikere deponerte sedimenter utenfor dette området.
- Utregnet volum av deponerte masser ved Malmøykalven fram til april 2008 er 330 000 - 340 000 m3, basert på NGUs egne data innsamlet under kartlegging i 2004 og 2008.
- Dataene kan ikke benyttes til å kartlegge havdypsendringer på noen få centimeter. Backscatterdata innsamlet ved hjelp av sonar gir imidlertid et godt bilde av hvor deponerte sedimenter ligger på sjøbunnen i det undersøkte området ved Malmøykalven.
- NGUs kjerneprøvetaking i de deponerte massene førte til kompaksjon og forandring i tettheten til massene. Dette kan blant annet skyldes at massene er bløte, og at relativt harde lag av grus/sand har tettet for prøvetakingsrøret. Fra NGUs data er det derfor ikke mulig å regne ut hvor mange tonn som er deponert og hvor stort volum disse massene har hatt før mudring.
- Undersøkelsen viser at kartlegging ved hjelp av høyoppløselig batymetri og seismikk er velegnede metoder for kartlegging av volum deponerte masser. Utregning av antall tonn deponerte masser ved hjelp av prøvetaking, viste seg imidlertid uegnet.
- Totalregnskap av mengde mudrede og deponerte masser var ikke en planlagt oppgave i dette forskningsprosjektet, og er heller ikke utført. NGU har ingen kontroll på mengde av mudrede masser.