NGU håper på et nærmere samarbeid med Oslo kommune om mer geologisk kartlegging i byen. Foto: EdelpixI et historisk perspektiv har geologisk kartlegging vært konsentrert om områdene utenfor de store byene. Gjennom de siste fem årene har Norges geologiske undersøkelse (NGU) ”snudd på flisa” med det store prosjektet Geologi i Osloregionen (GEOS).
Forurensning og skredfare
- Her har vi blant annet gjennomført undersøkelser av forurensning i byjord og barnehager, kartlagt havbunnen i indre Oslofjord og gjennomført et forskningsprosjekt knyttet til 
NGU har undersøkt forurensede masser i barnehagejord i Oslo.deponeringen av forurensede masser ved Malmøykalven, opplyser Smelror.
- I tillegg har vi distribuert et aktsomhetskart for radonfare og kart som viser hvor det er svakhetssoner i berggrunnen på grunn av dypforvitring. GEOS-prosjektet viser at vi kan lage viktige og samfunnsnyttige produkter av grunnleggende geologisk kartlegging, men fortsatt vet vi for lite om løsmassegeologien i Oslo-området, sier han.
Smelror mener for eksempel at det er et paradoks at det ikke finnes et offentlig tilgjengelig kartgrunnlag som avdekker faren for kvikkleireskred i de bebygde delene av Oslo-området.
- Vi bør få mer sikker kunnskap om leirområdene i for eksempel Oslo og inkludere denne informasjonen i våre offentlige nasjonale kartverk og databaser, sier Smelror.
Samarbeid
Morten Smelror påpeker samtidig at det er krevende å skape et godt bilde av løsmasse-geologien i et tett befolket område, der man i århundrer har gravet og flyttet rundt på jord, leire, sand og grus. Han tror imidlertid at et samarbeid med Oslo kommune kan bidra til å effektivisere kartleggingen:
- Vi vet at Oslo kommune blant annet har et arkiv med resultater fra titusener av grunnboringer fra de siste hundre årene. Uten å kjenne disse dataene i detalj, vil jeg tro at de vil være til uvurderlig hjelp i en mer systematisk løsmassekartlegging, sier han.