2008

Kjernene skjuler urtidsgåter

Her er borkjernene som kan avsløre de vitenskapelige hemmelighetene i starten på den "moderne Jord" med oksygenrik atmosfære, for mellom 2,0 og 2,5 milliarder år siden. 3600 meter grunnfjell fra Kolahalvøya og Karelen er lagret i en container og i en kjeller ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hedret for vitenskapelige publikasjoner

Tre forskere ble utmerket med NGUs pris for årets vitenskapelige publikasjon under den tradisjonsrike juleavslutningen ved Norges geologiske undersøkelse nylig. Både Clemens Reimann, Bernhard Steinberger (bildet) og Trond H. Torsvik fikk heder og ære.

Fare for fjellskred fra Mannen

Deler av fjellpartiet Mannen i Romsdalen risikerer å løsne og rase ned i dalbunnen. 1200 meter over Horgheim har et frontparti av fjellet glidd ut og senket seg 15-20 meter fra toppen. Nå anbefaler NGU fortløpende målinger av bevegelsene.

Sprenging ga Ålesund-skredet

Skredtragedien i Ålesund 26. mars i år var eit direkte resultat av at terrenget vart endra før bygging av bustadblokka, seier forskar Lars Harald Blikra i utvalget som har granska ulykka. Skråninga var i utgangspunktet stabil. Fem menneske mista livet i skredet.

Nøyaktig alder kan spore olje og gass i nord

Forskere jakter på den nøyaktige alderen på sedimentene som er avsatt langs kanten av Barentshavet nordvest for Svalbard de siste tre millioner år. Kunnskapen er nødvendig for å finne, forvalte og utvinne olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen i nord.

Raviner og ras i dypet

Store ravinedaler på kontinentalskråningen utenfor Lofoten og Troms kartlegges i disse dager. Undersjøiske ras har spilt en viktig rolle for dannelsen av ravinedalene, som fremstår som store canyoner på havbunnen.

Mindre is i Polhavet for 6-7000 år siden

Ny kartlegging av flere strandvoller på nordkysten av Grønland tyder på at polisen i Nordishavet var kraftig redusert for 6-7000 år siden. I perioder kan Polhavet mer eller mindre ha vært isfritt.

NGU styrket i statsbudsjettet

Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 innebærer en økning av NGUs aktivitet. Det omfattende programmet for havbunnskartlegging, MAREANO, blir kraftig styrket, mens bevilgningene til skredkartlegging nå er overført til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Selve kartleggingen skal likevel videreføres ved NGU.

Havbunnskartlegging med status i FN-året

MAREANO-prosjektet, med NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø som viktigste aktører, er nå offisielt en del av av FNs internasjonale år for planeten Jorden.

Knut Sigurdsøn Heier til minne

Tidligere adm. direktør ved NGU, professor Knut Sigurdsøn Heier, døde den 14. september i en alder av 79 år. Knut Heier hadde en stor betydning for utviklingen av norsk geofag. Han er den siste i en lang, ubrutt rekke av verdenskjente norske geologer som Kjerulf, Brøgger, Goldschmidt og Barth.

Forurensning i flaskevann

Det er påvist forurensning av antimon i flaskevann. Det viser de første resultatene fra et stort europeisk prosjekt om grunnvannskvaliteten i drikkevann i Europa. Giftstoffet kommer fra flaskene som vannet er tappet på.

Bjørn Bølviken hedret

NGUs mangeårige forsker Bjørn Bølviken (80) er hedret med Vernadskymedaljen, den mest prestisjetunge utmerkelsen man kan oppnå fra den internasjonale geokjemisammenslutningen IAGC.

Forskning skal prege miljøpolitikk

Ønsker mer kartlegging i Oslo-området

NGU vil styrke den geologiske kartleggingen i Oslo-området. - Vi merker økende etterspørsel etter geologisk kunnskap fra sentrale bystrøk. Mange er opptatt av for eksempel radon, skred, forurenset byjord, tunnelbygging og grunnvarme, sier administrerende direktør Morten Smelror i NGU.

Her lå en av verdens største innsjøer

TOLOKONKA, Russland: Forskerne graver i gammel sjøbunn på den vestlige bredden av det som en gang var en 700-800 kilometer lang innsjø langs 62. breddegrad i Russland. Store innsjøer, demt opp av mektig innlandsis en eller flere ganger i løpet av siste istid, dominerte i sin tid dette enorme slettelandet.

Bestselgerkart over Oslofeltet ferdig

Berggrunnskartet som dekker hele Oslofeltet er nå utgitt i 1:250 000 skala. Allerede i sin foreløpige utgave har Oslofeltkartet vært en av NGUs bestselgere. Nå er det ferdigstilt, trykket og lansert under verdenskongressen i geologi.

Samlet seg om skadet betong

Verdens største konferanse innen alkali-tilslag ble nylig arrangert i Trondheim. – En svært viktig og samfunnsnyttig konferanse, forteller forsker Maarten Broekmans, som var eneste NGUer ved konferansen.

Ny versjon av Skrednett.no på nett

28.000 nye skredhendelser og et nytt kartinnsyn på Skrednett: pilotversjon av den nye skreddatabasen er nå tilgjengelig. Etter at Skrednett.no tidligere i år fikk ny design og flere søkemuligheter, er det nå også gjort store endringer på selve innholdet i Nasjonal skreddatabase.

Bergindustrien omsetter for 10 milliarder kroner

Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for hele 10,4 milliarder kroner. - 60 prosent av produksjonen endte utenlands, opplyser Peer-Richard Neeb (bildet) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Forurensede masser på plass i deponiet

De forurensede massene som er ført ned på dypet ved Malmøykalven ligger godt innenfor området som er tildelt for deponering. Det viser en ny kartlegging som Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gjort i Bekkelagsbassenget i indre Oslofjord.

Geopark skal lokke turister

I juni åpnet Skandinavias første geopark. Gea Norvegica Geopark omfatter et område på 3.000 kvadratkilometer i åtte kommuner i Vestfold og Telemark fylker.

Slik er havbunnen i nord

Dramatiske havbunnslandskap og svært skiftende bunnforhold og naturtyper. Slik er havbunnen i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og sørlige Troms.

Nye havbunnskart på nett

Nå er nye digitale havbunnskart fra kystområdene utenfor Troms tilgjengelig på nett. Kartene er resultater fra en omfattende havbunnskartlegging de siste årene.

Kartlegger Brattøra med lydbølger

Tyske og norske forskere kartlegger Brattøra i Trondheim med en ny seismisk metode. Såkalte S-bølger skal avdekke grunnforholdene lag for lag, og skape en modell som gjengir undergrunnen i den oppfylte bydelen.

Nye naturtyper beskrives i havet

På de store dypene som undersøkes på vårens MAREANO-tokt er det få mennesker som har gjort direkte observasjoner tidligere. Nå er det funnet naturtyper som ikke tidligere er beskrevet.

MAREANO dypere enn noen gang

I 2007 ble det gitt klarsignal for MAREANO-prosjektet til å strekke kartleggingsområdet ut mot 2000 meters dyp. Nå er de første prøvene fra dyphavsslettene utenfor sokkelen på Troms-kysten hentet opp.

Vårtoktet er i gang

1. juni gikk startskuddet for vårens MAREANO-tokt utenfor norskekysten. Mer enn 100 stoppesteder innen et område på 15.000 kvadratkilometer, de fleste av dem på sokkelkanten utenfor Troms og Nordland, skal utforskes de neste fire ukene.

Måler Barentshavet med fly

NGU fortsetter i sommer kartleggingen av jordens magnetfelt i Barentshavet. Nye data kan gi viktig informasjon om olje- og gasspotensialet i området.

Gea Norvegica Geopark åpnes i juni

16. juni åpner Skandinavias første geopark. Gea Norvegica Geopark omfatter et område på 3.000 kvadratkilometer i åtte kommuner i Vestfold og Telemark fylker. Regiongeolog Sven Dahlgren (bildet) har vært en sterk pådriver i arbeidet.

Jamn kjønnsfordeling i SciencePub

Like mange kvinner som menn, både som leiarar og føredragshaldarar. – Ei skikkeleg positiv oppleving, seier postdoc Helena Alexanderson om det første prosjektmøtet i det NGU-leia polarårprosjektet SciencePub.

Kartlegger et helvete i paradiset

Paradiset Seychellene var et helvete for 63 millioner år siden. De vulkanske bergartene på øyene avslører dramatiske hendelser. Øyene kan ha vært del av en katastrofeartet vulkansk provins i India. Kanskje kan de til og med knyttes til masseutryddelsen av dinosaurene.

Samler Europa om jordkartlegging

34 geologiske undersøkelser går nå sammen om å kartlegge de kjemiske forholdene i landbruksjord over hele Europa. Det storstilte prosjektet ledes av NGU.

Gransker istiden i Rondane

Undersøkelser av sedimenter fra to innsjøer i Rondane kan gi svar på hvordan siste istid egentlig ble avsluttet i disse fjellområdene. Resultatene er interessante for klimaforskere, og for forståelsen av hvordan mennesker, dyr og planter etablerte seg i fjellet etter istiden.

Nye geologiske kart klare

10 nye kart er produsert ved Noregs geologiske undersøking (NGU) i 2007. Eit berggrunnskart og ni lausmassekart er gjort klare til bruk for kommunar, næringsliv og andre interesserte.

Aske - både gjødsel og spesialavfall

Aske fra trevirke kan inneholde overraskende høye, naturlige konsentrasjoner av tungmetaller. Det kommer fram i en undersøkelse som er gjort i samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norsk institutt for skog og landskap.

Løser gåte om Jordens utvikling

Ny, norsk forskning har avslørt det nøyaktige forholdet mellom bevegelsene i Jordens rotasjonsakse og platebevegelsene i jordskorpen. Beregningene omfatter en tidsperiode på hele 320 millioner år. Resultatene kan gi en revolusjon i forståelsen av Jordens utvikling.

Kartlegger deponiet ved Malmøykalven

For første gang her i landet brukes seismisk utstyr og sonar til å kartlegge deponerte masser på sjøbunnen. NGU gransker nå om de forurensede massene fra Oslos indre havn ligger der de er rapportert å skulle ligge - i bassenget ved Malmøykalven.

Geologibok til videregående skoler

Alle landets videregående skoler får boka "Geologi for samfunnet gjennom 150 år — arven etter Kjerulf". Hensikten med boka er å vise hvordan geologisk kunnskap griper inn i vår hverdag på mange felt.

Hele snøskred-Norge snart på kart

Avslører 70 millioner år gammelt havnivå

Da dinosaurene ble utryddet for 65 til 70 millioner år siden sto havnivået hele 170 meter høyere enn i dag. De verdensomfattende oversvømmelsene i det hete klimaet var dermed mer omfattende enn det forskerne hittil har trodd.

Nye havbunnskart på nett

Tror jordskjelvet skyldes isens herjinger

Stor aktivitet i jordskorpa som følge av erosjon etter istidene er den trolige årsaken til det store jordskjelvet ved Svalbard natt til 21. februar. Skjelvet målte 6,2 på Richters skala og er det kraftigste som er registrert i Norge.

Nordnes-skred vil ramme Lyngseidet hardest

Flodbølgene i Lyngen kan i verste fall treffe land i en oppskyllingshøyde på 45 meter dersom hele det ustabile Nordnesfjellet løsner og går i fjorden. Bølgen vil nå kommunesentret Lyngseidet i løpet av fire minutter.

Ingen norsk satsing på thorium

Det regjeringsoppnevnte thoriumutvalget anbefaler ikke en umiddelbar satsing på utvinning og energiproduksjon basert på norske thoriumforekomster. - Vi vet ikke om det er mulig å utvinne metallet kommersielt, sa utvalgets leder Mikko Kara (bildet) da rapporten ble framlagt.

Planeten Jordens år lansert i Paris

Planeten Jordens år (IYPE) ble nylig lansert i Paris. - Geovitenskap er blant grunnsteinene i samfunnet vårt, sa statsråd Tora Aasland i sin åpningstale. NGU huser det internasjonale sekretariatet for IYPE.

Larvikitt landets nasjonalbergart

Larvikitt er kåret til Norges nasjonalbergart. En skulptur i larvikitt, laget av billedhuggeren Martin Kuhn, ble avduket under NGUs 150-årsjubileum 6. februar. Både folket og en bredt sammensatt fagjury var enige om at det verdifulle eksportproduktet fortjente å vinne.

Kartleggerne er kartlagt

Kartleggerne er boka om NGUs 150-årige historie, skrevet av Anne Kristine Børresen (bildet) og Astrid Wale. Den er historien om sterke personligheter, store ambisjoner, utallige konflikter, internasjonal anerkjennelse og et brennende ønske om geologi for samfunnet.

Bergens-jenter vant klimakonkurranse

Bergens-venninnene Liv Sofie H. Utvær og Ingrid A. Eidsvaag vant klimakonkurransen På tynn is. Nå gleder de to 16-åringene seg til å bli med forskere på feltarbeid i Nordvest-Russland i juni.

PCB-forurensning på Svalbard

Analyser av over 120 PCB-prøver på Svalbard, viser til dels høye nivåer av den alvorlige miljøgiften i produkter og jord fra de russiske bosetningene i Barentsburg og Pyramiden.