 |
| INNSAMLING: Magnetiske data blir samlet inn fra en Piper Chieftain. Den magnetiske sensoren slepes 70 meter under flyet. Flyvingen utføres av Fly Taxi Nord i Tromsø. |
|
 |
| Området der NGU har hentet magnetiske profiler i Barentshavet. Linjene går innover Varangerhalvøya for at det skal være god overlapp mellom sjø og land, noe som letter tolkingen av dataene. Klikk på bildet for stor versjon. |
|
De flymagnetiske data som samles i sommer vil gi informasjon om strukturer i gneisunderlaget, forkastningssystemer, størkningsbergarter og saltformasjoner. Når slike flymagnetiske data sammenstilles med tidligere innsamlede data, blant annet gravimetriske data og seismikk, kan det fremkomme verdifull og forbedret informasjon om geologien i området.
Varmeproduksjon
- En inndeling i hovedbergartene i grunnfjellet hjelper blant annet til å forstå varmeproduksjonen i fjellet under havbunnen. Varmeproduksjonen har betydningen for tidspunktet for "modning" av olje og gass, og det er avgjørende kunnskap for å vurdere mulighetene og omfanget av olje og gass, forklarer forsker Jan Reidar Skilbrei ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
I praksis betyr det at den nye kunnskapen kan brukes til å gi en mer presis oljeleting, noe som er av stor interesse også for samarbeidspartnerne i prosjektet: Statoil, Eni Norge og Oljedirektoratet.
35.000 kvadratkilometer
Utgangspunktet for undersøkelsene i Barentshavet er at en ønsker mer nøyaktige målinger av jordens magnetfelt. De fleste har brukt et kompass og målt retningen av magnetfeltet. NGUs målinger viser styrken - ikke retningen - på magnetfeltet. Variasjoner i magnetismen brukes blant annet i forskning som har gitt ny kunnskap om varmeproduksjon og varmestrøm i bergarter. Målinger gjort på fastlandet gjør at forskerne tror variasjonen i varmeproduksjonen er tilsvarende under Barentshavet.
Sommerens målinger dekker et område på ca. 35.000 kvadratkilometer fra Varangerhalvøya i sør til 74 grader og 30 minutter nord, og grenser til gråsonen mot øst. Målehøyden er 220 meter over havoverflaten.
Mjølnirkrateret
I Barentshavet, nord fra Varangerhalvøya, ligger Mjølnirkrateret - et nedslagskrater fra en asteroide som slo ned i Barentshavet for 142 millioner år siden.
- Mjølnir er godt dokumentert tidligere. Det blir likevel et spenningsmoment for oss å se hvordan de magnetiske data vil fremstå fra området. Sannsynligvis blir det sirkulære mønstre på det regnbuefargede kartet som blir laget for å vise variasjoner i magnetfeltstyrken, mener Skilbrei.
Du kan lese mer om Mjølnirkrateret i NGUs publikasjon Gråsteinen 8, som ble gitt ut i 2003.