 |
| Forsker Lars Harald Blikra ved NGU borer et hull for temperaturlogging. Forskere frykter issmelting i fjellet. |
|
 |
| Når isen smelter øker trykket i porer og sprekker, og de store fjellpartiene kan bli mer ustabile. |
|
- Teorien er at permafrosten låser fjellpartiene som i en skrustikke. Problemer kan spesielt oppstå dersom klimaet blir varmere. Når isen smelter øker trykket i porer og sprekker, og de store fjellpartiene kan bli mer ustabile og i verste fall gli ut, sier forsker Lars Harald Blikra ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Sammen med Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, er NGUs skredforskere nå med på å undersøke utbredelsen av permafrost i utvalgte fjellområder. Samtidig blir det testet ulike metoder for å påvise bevegelser i antatt ustabile fjell både i Møre og Romsdal og i Troms.
Flere hundre meter lavere
Allerede nå kan forskerne fastslå at permafrosten ligger flere hundre meter lavere enn tidligere antatt: - Ja, resultatene viser overraskende temperaturforhold. Det ser ut til at permafrosten på Børa og Dalsnibba i Møre og Romsdal kan ligge på 1200-1300 meter i dag. På Nordnesfjellet i Troms indikerer temperaturmålingene at dagens permafrost ligger på 600-700 meter over havet, påpeker Lars Harald Blikra.
Flere av de store ustabile fjellpartiene som er kartlagt i Troms, kan derfor ligge i dagens permafrostbelte. - Det er store lokale variasjoner i fjellet, men smelting av permafrost på grunn av varmere klima har ført til stabilitetsproblemer i flere andre land, understreker Blikra.
Det finnes foreløpig lite data om utbredelse av permafrost i Norge, men det blir nå blant annet planlagt å bore to 30 meter dype hull med en rekke temperaturloggere i Nord-Norge. - Dette er nødvendig for at vi kan få tilstrekkelig informasjon om permafrostforholdene både i ulike høyder og i profil fra kysten og inn i landet, sier Blikra.
Utvikler nye metoder
Parallelt med kartleggingen av permafrost, undersøker forskerne om de ustabile fjellpartiene virkelig beveger seg. Frykten ligger i at massive steinblokker eller deler av fjell skal rase ut i fjordene og danne voldsomme flodbølger. Det skjedde blant annet Tafjord i Norddal kommune for 70 år siden. Over 40 mennesker mistet livet langs fjorden.
Nå skal forskerne i samarbeid med studenter teste ut flere metoder for å påvise slike bevegelser. Blant annet skal nye flyfoto sammenstilt med gamle bilder, avsløre eventuelle bevegelser de siste 40-50 årene. I tillegg er det i løpet av 2003 etablert et stort antall nye GPS-punkter for å måle mulige bevegelser i fjellene i Møre og Romsdal og i Troms.
Deler av dette arbeidet ble også presentert på det store nordiske vintermøtet i Uppsala i januar. Forskningen er integrert i aktiviteten ved Geohazard-senteret, eller International Centre for Geohazards, som er et av Norges 13 sentre for fremragende forskning. Virksomheten ledes av Norges geotekniske institutt (NGI) i samarbeid med nettopp NGU, Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norsar.
Målene i Geohazard-arbeidet er nettopp å vurdere risiko, og å hindre og redusere skader som følge av skred i løsmasser og berg på grunn av stor nedbørsmengde, oversvømmelse, jordskjelv eller menneskelig aktivitet.
Kontaktperson ved NGU:
Forsker Lars Harald Blikra, tlf.: 73 90 41 15
e-post: lars.blikra@ngu.no
Les mer:
Skrednett
International Centre for Geohazards
Meteorologisk institutt
Geografisk institutt, UiO