Bunnsedimenter - dannelsesmåte
(jordart)

Klassifisering av sedimentene basert på dannelsesmåte (jordart).
Det er kun ført opp de jordartstyper i tabellen som per i dag er kartlagt og tolket i norske hav- og kystområder. For fullstendig liste se SOSI standard objektkatalog, Løsmassegeologi

SymbolDannelse (genese)Definisjon/beskrivelseKode
Marin suspensjonsavsetningFinkornete sedimenter (hovedsaklig leir og silt) transportert i, og avsatt fra suspensjon.200
Glasimarin avsetningHovedsaklig finkornete sedimenter (leir og silt) avsatt i havet fra suspensjon nær isbreer. Kan være påvirket av bunnstrømmer. Opptrer i store mektigheter på kontinentalsokkelen, langs kysten og i fjordene.202
Marin strandavsetningSedimenter bearbeidet av bølger og strøm i strandsonen. Materialet er ofte godt rundet og sortert. Kornstørrelsen varierer fra sand til blokk, men sand og grus er mest vanlig. Kartlagt der tykkelsen overstiger 0,5 m.42
Grunnmarin avsetningSedimenter avsatt i turbulent, grunnmarint miljø. Består av sand, grus og stein.210
Marin bunnstrømavsetningSedimenter transportert med, og avsatt fra bunnstrømmer. Består av sand og grus. Marine bunnstrømsavsetninger finnes blant annet i kanaler og i grunne områder, og har gjerne karakteristiske sedimentære strukturer som for eksempel kryss-sjikt og strømrifler.201
KonturittavsetningSedimentpakke avsatt fra en permanent strøm (konturstrøm) langs kontinentalmarginen. Består av finkornete, godt sorterete sedimenter (hovedsaklig leir og silt, men også sand).211
KanalavsetningSedimenter avsatt i en kanal. Består vanligvis av grovkornete partikler (sand, grus).215
Morenemateriale, uspesifisertUsortert breavsetning med kornstørrelser variererende fra leir til blokk.10
Morenemateriale, tykt dekke, stedvis med stor mektighet, stedvis utvaskingslagUsortert breavsetning med kornstørrelser varierende fra leir til blokk. Opptrer lokalt med stor sedimentmektighet, og utvaskingslag på sedimentoverflaten er vanlig.11
RandmoreneRettlinjet eller svakt kurvet rygg av ukonsolidert og usortert materiale avsatt foran eller langs sidene av en isbre. Sorterte glasifluviale sedimenter kan opptre lokalt.15
Løsmasseskred, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighetSkredmateriale dannet fra løsmasser, enten fra utglidning på land eller undersjøisk. Massestrømsavsetning som inkluderer alle typer løsmasseskred.86
Skredmateriale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighetKontinuerlig dekke av sedimenter avsatt fra massebevegelser slik som steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider/fjordsider/skråninger. Kan opptre i store mektigheter.81
Skredmateriale, usammenhengende eller tynt dekkeTynt og/eller usammenhengende dekke av sedimenter avsatt fra massebevegelser slik som steinsprang, fjellskred, snøskred og løsmasseskred fra bratte dalsider/fjordsider/skråninger.82
Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter Skredmateriale, dekket av yngre sedimenter.240
Skredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenterSkredmateriale, delvis dekket av yngre sedimenter.241
Skredmateriale og hemipelagiske avsetningerSkredmateriale og hemipelagiske avsetninger.242
DebrisstrømavsetningSedimenter avsatt fra et hurtigbevegende, vannmettet skred av ukonsolidert materiale. Kornstørrelsen varierer fra leir til blokk.213
Lagdelte sedimenter (>1 m) over debrisstrømavsetningerLagdelte sedimenter (>1 m) over debrisstrømavsetninger.219
UtvaskingslagErosjonshud bestående av sand, grus og/eller grovere materiale som ligger igjen på havbunnen etter at bunnstrømmer har vasket bort de mer finkornete sedimentene. Tykkelsen varierer fra noen centimenter til noen desimeter.204
Bart fjellOmråde uten sedimentoverdekning.130
Bart fjell med tynt eller usammenhengende sedimentdekkeVeksling mellom små sedimentbassenger, bart fjell og/eller bart fjell med tynt/usammenhengende sedimentdekke. Sedimenter har varierende kornstørrelse.140


*Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan ble dannet, finnes i artikkelen; Kvartærgeologisk kart over Norge, 1:1 mill., Tema: Jordarter. Thoresen, M. 1991. NGU.


NGUMareano