I takt med byenes fortetting med mange tette flater, kombinert med et våtere klima, trengs det tiltak for å håndtere flomtoppene. Et regnbed kan visuelt se ut som en vanlig hage, men det er spesielt designet for å håndtere lokalt overvann.
Hva er et regnbed?
Regnbed er en beplantet forsenkning som samler, fordrøyer og renser overvann fra omgivelsene. Skjult under vegetasjonen er det et gjennomtenkt anlegg av filtermedium og drenslag. Vannet som kommer fra tette overflater som for eksempel tak, parkeringsplasser eller veger blir ført til regnbedet hvor det infiltrerer ned i grunnen. Dette forhindrer oversvømmelse, reduserer flombelastning til avløpssystemet og etterfyller grunnvannet i det urbane miljøet, noe som kan motvirke setningsskader. Regnbed kan holde igjen en rekke forurensinger fra overvannet.
Lokalisering og utforming av regnbed
Regnbed plasseres helst i nærheten av tette overflater som forsyner bedet med vann. For å unngå vannskader på bygninger, bør regnbedet imidlertid ha noen meter avstand disse. Dessuten anbefales det at helningen på terrenget er relativt slak (ca. 5 %). Dette fører til lav vannhastighet og minsker risikoen for erosjon.
Under topplaget med vegetasjon trenges det et filtermedium. Laget må ha god infiltrasjonskapasitet og være fruktbart nok for vegetasjon. Jord som er rik på sand og med høyt innhold av organisk materiale, er derfor et typisk valg. Der stedegne masser har god infiltrasjonskapasitet kan de benyttes som filtermedium, men hvis grunnen inneholder mye leire kreves utskifting med annet materiale.
For drenering anbefales å benytte slisset drensrør som plasseres noen cm over filterbunnen. Drenering er bare nødvendig der massen ikke har god infiltrasjonskapasitet. Vegetasjonen på regnbedet har ikke bare en estetisk begrunnelse, men bidrar til en større infiltrasjonskapasitet, har vann- og luftrensende effekter og beskytter overflaten mot erosjon. Plantearter må velges med hensyn til lokale klima- og fuktighetsforhold.
I USA, Australia, Nederland, Tyskland og mange andre land er regnbed allerede et etablert og veldig populært tiltak. I karttjenesten Climatescan finnes gode eksempler på løsninger for klimatilpasning i Europa.
Regnbed i Norge
Et eksempel på regnbed som er etablert i Norge er Bryggen i Bergen, hvor det viktigste målet var å heve og stabilisere grunnvannstanden. Lav grunnvannstand førte til økt forråtnelse av vernede kulturlag i undergrunnen og dette medførte store setningsskader på bygninger. Regnbedet bidrar til bevaring av kulturminnene både over og under bakken.
Et eksempel fra Oslo er Deichmannsgate. Gaten hadde store setningsskader, var stort sett fylt med parkerte biler og opplevdes som mørk å ferdes i på kveldstid. Istedenfor å rehabilitere gaten med tradisjonelle løsninger, ble det besluttet at gaten skulle bli et pilotprosjekt for lokal overvannshåndtering. Bymiljøetaten har i samarbeid med Vann- og avløpsetaten og Asplan Viak stått for prosjekteringen.
Totalt er det anlagt ni regnbed, med en fordrøyningskapasitet på 60 m3. Gjennom fordrøyning og avrenning hindres skadelig oversvømmelse. I tillegg står flere av husene i gaten på trefundamenter som er utsatt for forråtnelse dersom grunnvannet synker. Regnbedene bidrar til å opprettholde en stabil grunnvannstand gjennom infiltrasjon av regnvann.
Regnbed for forskning og utvikling
På grunn av Norges kalde vintere, er mye internasjonal erfaring med regnbed ikke direkte anvendbart i Norge. Mange regnbed i Norge brukes derfor til forskning og utvikling. På bildene nedenfor vises et forskningsbed ved Risvollan borettslag i Trondheim, før og etter beplantning.
