Forvaltning

I Norge er det de rikelige mengdene med overflatevann som er den viktigste kilden til drikkevann. Grunnvann til vannforsyning har derfor spilt en mindre viktig rolle, og siden svært mye vann benyttes til vannkraft har dette ført til at vannforvaltningen i Norge er regulert av flere lover fordelt innenfor ulike etater.

Ansvaret for forvaltning av grunnvann ligger på alle nivå. Både sentralt som for eksempel ressursbruk, regionalt ansvar med tanke på forurensning og i kommunal sammenheng når det kommer til arealbruk. Innføring av EUs Rammedirektiv for vann i Norge krever en bedre og mer samordnet forvaltning av alle vannressursene i landet.

For en ryddig forvaltning av lovverket må dette skilles mellom forvaltning av lovverk og kunnskap. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er den nasjonale faginstansen innen hydrologi og samarbeider med Norges geologiske undersøkelse (NGU) som den nasjonale fagmyndigheten for kunnskap om grunnvann. Begge direktorater forvalter kunnskap og data for andre myndigheter som har ansvar for lover som regulerer de ulike aspektene ved grunnvann slik som ressursbruk, vern mot forurensning og eiendomsrett.

Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven)

Regulerer kvantitative påvirkninger av grunnvannet.

  • Grunnvannet tilhører eieren av den grunn som grunnvannet befinner seg i eller under, men rådigheten over det er likevel begrenset.
  • En grunneier kan uten konsesjon ta ut vann til husholdning og husdyr på eiendommen, og dette gis også prioritet dersom det er knapphet på vann.
  • Grunnvannsuttak må ikke føre til brudd på minstevannføringsbestemmelsen.
  • Den som først etablerer et grunnvannsuttak er ikke uten videre beskyttet mot alle senere uttak som kan redusere førstemanns uttak.

Olje- og energidepartementet (OED) har overordnet ansvar for vannressursloven. NVE er vassdragsmyndighet for behandling av konsesjoner for uttak av grunnvann og andre grunnvannsaspekter som kan berøre vassdrag.
NGU er vassdragsmyndighet for brønnboring og grunnvannsundersøkelser etter § 46, jfr. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser.

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

 Regulerer kvalitative påvirkninger på grunnvannet

  • Grunnvann skal vernes mot forurensning.
  • Grunnvann til vannforsyning til hus og hytter må sees i sammenheng med godkjent avløpsordning.

Klima- og miljødepartementet (KLD) har overordnet ansvar for forurensingsloven og Miljødirektoratet er fagetat og forvaltningsmyndighet for denne loven. Forskrift om begrensning av forurensning er spesielt viktig for grunnvann.

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)

Regulerer arealdisponering som kan påvirke grunnvannet

  • Arealbruk og byggetiltak (herunder brønnboring) skal ivareta bruk og vern av grunnvannet.
  • Sikre samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet som kan berøre grunnvannet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har overordnet ansvar for plan- og bygningsloven. Direktoratet for byggkvalitet (underlagt KMD) forvalter tolkning av byggeforskrifter og byggetekniske installasjoner (herunder borebrønner).

Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

Regulerer all forsyning og bruk av grunnvann til drikkevann for husstander, næringsliv og offentlige formål

  • Omfatter grunnvann som produseres eller omsettes som drikkevann, naturlig mineralvann og kildevann, eller som brukes i produksjon av næringsmidler.
  • Godkjenning av vannverk eller enkeltbrønner som bruker grunnvann til vannforsyning eller til omsetting av naturlig mineralvann og kildevann reguleres gjennom forskrifter.

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for matloven og de underliggende forskriftene Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) og Forskrift om naturlig mineralvann og kildevann. Mattilsynet er forvaltningsmyndighet for begge disse forskriftene.