En del stoffer og organismer i vann kan ha helsemessig betydning, og vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Det finnes flere laboratorier i Norge som analyserer vann.
En del stoffer og organismer som kan ha helsemessig betydning, vil ikke kunne oppdages i vannet uten at det blir analysert. Registreringspliktige vannverk (det vil si vannverk som forsyner mer enn 2 husstander) må følge kvalitetskravene i Drikkevannsforskriften, og dermed få vannet sitt analysert jevnlig. Resultat fra analyserte vannprøver skal innrapporteres til Mattilsynet.
Vannanalyse
Det finnes flere laboratorier i Norge som kan analysere for såkalte fysikalsk-kjemiske og mikrobiologiske parametre. Vanlig flaskeemballasje kan påvirke analyseresultater, derfor er det viktig å kontakte laboratoriet på forhånd for å få riktige prøveflasker. For enkelte parametre som pH, radon, ammonium og mikroorganismer, er det også viktig at det ikke går for lang tid fra prøvetaking av vannet til det blir analysert. For å få opplysninger om hvilke laboratorier som kan analysere dine vannprøver, ta kontakt med Mattilsynet i ditt distrikt.
Mikrobiologisk kvalitet fra grunnvannsbrønner bør undersøkes jevnlig sammen med pH, elektrisk ledningsevne, farge og turbiditet (vent en måned etter at brønnen er boret før første prøvetaking). I tillegg bør en gjøre en mer omfattende undersøkelse av vannet, cirka 3 måneder etter boring. Dersom pH og elektrisk ledningsevne er stabile over tid, er det grunn til å anta at den kjemiske vannkvaliteten ikke endrer seg vesentlig.
Generell erfaring med drikkevann fra fjellbrønner i Norge tilsier at følgende uorganiske stoffer bør analyseres:
| Vannkjemiske parametre | Problemfrekvens |
|---|---|
| Fluorid | Relativt vanlig problem |
| Radon | Relativt vanlig problem |
| Arsen | Ikke vanlig, men bør sjekkes |
| Kadmium og bly | Svært sjelden, men bør sjekkes |
| Nitrat | Lokale problemer, bør sjekkes |
| Jern og mangan | Vanlige bruksmessige problemer |
| Kalsium og magnesium | Kan være bruksmessig problem, bør sjekkes |
| Klorid (salt) | Bør sjekkes i kystområder og under marin grense |
| Uran | Konsentrasjon ligger ofte over normene satt av WHO. Ingen grense er satt i Norge/EU |
Forhøyet innhold av jern, mangan, kalsium og salt vil kunne sees eller smakes. De øvrige stoffene vil ikke kunne påvises uten en vannanalyse. For drikkevann fra løsmassebrønner er radon, fluor og uran sjelden et problem. Man bør også sjekke de samme parametre som for fjellbrønner. Lav pH (surt vann) øker løseligheten av tungmetaller fra mineraler og fra rør og installasjoner, og bør derfor måles.
Vannbehandling
Med vannbehandling menes tilsiktede prosesser som endrer vannets fysiske, kjemiske eller mikrobielle sammensetning. Målet med behandlingen er å sikre at vannet er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.
Vannbehandling skal sørge for at vannet ikke inneholder fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Prosesser som bidrar til å sørge for et hygienisk betryggende vann kalles ofte for hygieniske barrierer. En hygienisk barriere skal hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken av vannet kan representere en helsemessig risiko. Drikkevannsforskriften krever at det etableres tilstrekkelige hygieniske barrierer. Vannbehandling kan være en hygienisk barriere.
Mattilsynet (2011) angir følgende behandlingsmetoder som hygieniske barrierer overfor smittestoffer:
- Klorering
- UV-bestråling
- Ozonering
- Membranfiltrering
- Koagulering - filtrering (kjemisk felling)
Disse metodene er mest benyttet i Norge. De har varierende effekt overfor forskjellige smittestoffer. Nye behandlingsmetoder vil kunne komme til og det må forventes ny kunnskap som kan forbedre kjente metoder.
I tillegg til å være helsemessig trygt, skal vannet også være bruksmessig akseptabelt, det vil si klart, og uten framtredende lukt, smak eller farge. Avvikende lukt, smak eller farge kan også indikere at vannet er forurenset av andre komponenter som kan være betenkelige. I tabellen nedenfor er de viktigste vannbehandlingsmetoder for å håndtere bruksmessige problemer.
Grunnvann på et sted kan ha flere ulike kvalitetsproblemer. Derfor må vannbehandling tilpasses i hvert tilfelle. Ved vurdering av vannbehandlingsutstyr bør leverandøren kunne å bevise at utstyret fungerer tilfredsstillende ved å få vannet analysert før og etter behandling.
Ikke alt vann har behov for vannbehandling, og ofte kan enkle tiltak løse problemet. Ved høyt fluorinnhold er det tilstrekkelig å behandle vannet ved kranen som brukes til drikkevann. Dersom hardt vann er problemet, er det spesielt vann som brukes i varmtvannsbeholder, vaskemaskin og lignende som trenger avherding.
Vannbehandlingsutstyr trenger vanligvis regelmessig vedlikehold, som filterskifte, rengjøring og regenerering av ionebyttere. Gamle filtre kan fylles opp med tungmetaller så de ikke lenger har noen renseeffekt, de kan samle opp radioaktive isotoper og kan i tillegg fungere som yngleplass for bakterier.