Vulkanisme

Vulkanisme oppstår der smeltet stein (magma) baner seg veg til overflaten og bryter ut i form av lavastrømmer, aske, gass eller bergartsfragmenter.

Avhengig av sammensetning, temperatur og gassinnhold, vil magma ha stor variasjon i fysiske egenskaper. Dette er avgjørende for hva slags landformer som dannes.

Skjold- og stratovulkaner

Lettflytende lava strømmer lett utover overflaten og danner skjoldvulkaner som dekker store områder (f. eks. Hawaii).

En seig lavatype flyter ikke på samme måte. Den gir opphav til den klassiske kjegleformen på en stratovulkan. Denne typen vulkanisme kan være eksplosiv, som for eksempel Mount St. Helens, som hadde et eksplosivt utbrudd i mai 1980. Slike vulkanutbrudd kan sende ut enorme mengder gass og støv som spres gjennom stratosfæren og kan ha merkbare effekter på jordens klima.

Vi finner også vulkanisme langs riftsoner på kontinentene, f. eks. den øst-afrikanske riftsonen.

Langs plategrenser

Det aller meste av vulkanismen foregår langs plategrenser, dvs. områder der det er relativ bevegelse mellom tektoniske plater. Store mengder basaltisk lava strømmer ut på havbunnen der ny jordskorpe dannes langs midthavsrygger. De store stratovulkanene oppstår der havbunnskorpe skyves ned under kanten på kontinenter, f. eks. i Japan og Filippinene og langs Stillehavskysten i Amerika.

I noen tilfeller oppstår vulkaner inne på store (tektoniske) plater. Hawaii er et eksempel på dette. 

Mange vulkaner utgjør en trussel mot mennesker og infrastruktur, og det brukes store ressurser på overvåking av vulkaner der det antas at det kan skje utbrudd.