Miljøgifter

Miljøgifter er en samlebetegnelse for giftige stoffer som har en negativ innvirkning på naturmiljøet og skader organismers funksjoner, blant annet mennesker.

Fokus på miljøgifter økte markant fra 1960-tallet da den amerikanske biologen Rachel Carson skrev boken "Den tause våren" (1962) basert på at fuglene forsvant grunnet bruk av sprøytemiddelet DDT. Etter utgivelsen av denne boken ble det etter hvert fokusert på flere miljøgifter, også omfattet metaller og organiske stoffer i forskjellige sammenhenger.

Metallene som miljøgifter har vært et kjent problem i årtusener, siden bruk av metaller som eksempelvis bly i antikken (romertiden). Metallene og spredning av metaller er i høy grad knyttet til den industrielle utviklingen, gruvedrift, smelteverk og bruk av kull i de 19. og 20. århundre. I europeisk målestokk er forekomst av metaller i overflatejord primært knyttet til de større byene. I mindre målestokk er høye nivåer av metaller funnet sentralt i de indre bydeler i eksempelvis Bergen, Oslo og Trondheim.

Fordeling av miljøgifter i jord i det urbane miljøet, her presentert med Bergen som eksempel. PAH og bly finnes i sentrale bydeler, mens PCB som er av nyere dato finnes i de ytre og nyere delen av Bergen. Kilder: Rolf Tore Ottesen. Bilde:  Widerøe.
Fordeling av miljøgifter i jord i det urbane miljøet, her presentert med Bergen som eksempel. PAH og bly finnes i sentrale bydeler, mens PCB som er av nyere dato finnes i de ytre og nyere delen av Bergen. Kilder: Rolf Tore Ottesen. Bilde:  Widerøe.

De organiske miljøgiftene er vanskelig nedbrytbare og er stort sett av nyere dato, knyttet til den moderne industrielle utviklingen. De fleste organiske miljøgiftene er produsert og brukt fordi de har spesielle egenskaper.

Polyklorinerte bifenyler (PCB) er organiske stoffer med slike egenskaper at de har gått inn i. PCB er vanskelig å bryte ned og forblir derfor lenge i naturen.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved ufullstendig forbrenning. Slike prosesser har foregått i årtusener, men har økt dramatisk siden den industrielle revolusjonen og den økte bruk av fossile energikilder som kull og olje. Flere av PAH-forbindelsene er sterkt kreftfremkallende, blant annet benzo(a)pyren. PAH er sammen med bly de to viktigste miljøgiftene i mange indre bydeler. Det skyldes at begge har vært tilgjengelige og dannet av mennesker i flere hundre – og kanskje tusener - av år. 

Dioksiner er en annen gruppe av organiske miljøgifter som er meget giftige og dannet som følge av forbrenning med tilførsel av klor og manglende oksygen til forbrenningsproduktet. Dioksiner er i Norge blant annet knyttet til det nedlagte Syd-Varanger smelteverk i Kirkenes, hvor bruk av sjøvann førte til store utslipp av dioksin til omgivelsene. Dioksin er imidlertid også påvist i jord i norske byer.

Andre organiske og vanskelig nedbrytbare stoffer er flammehemmere (PBDE), mykgjørere (ftalater) og siloxaner. Alle disse er produkter utviklet for spesielle formål til forskjellige produkter. Mange av de nye organiske miljøgiftene er knyttet til stoffenes spesielle egenskaper slik at de oppfyller spesifikke formål knyttet til industrielle produkter.

PCB7 i sandfang i indre Bergen by. Et eksempel på forekomst av miljøgift et urbant miljø. Kilde: Rolf Tore Ottesen og Morten Jartun.
PCB7 i sandfang i indre Bergen by. Et eksempel på forekomst av miljøgift et urbant miljø. Kilde: Rolf Tore Ottesen og Morten Jartun. 
Prøvetaking av sandfangsmasser. Analyse av PCB og andre miljøgifter fanget opp fra nedslagsfeltet rundt sandfanget. Kilde: Rolf Tore Ottesen og Morten Jartun.
Prøvetaking av sandfangsmasser. Analyse av PCB og andre miljøgifter fanget opp fra nedslagsfeltet rundt sandfanget. Kilde: Rolf Tore Ottesen og Morten Jartun.