Jordskjelv

Jordskjelv er bevegelser som oppstår der spenninger blir utløst i form av et plutselig brudd i grunnen.
FNs hovedkvarter slik det så ut etter Jordskjelvet i Haiti 2010. Foto: Wikipedia.

De aller fleste jordskjelv forekommer langs plategrenser der friksjon mellom litosfæreplater gjør at det bygges opp spenninger. Energien som utløses i jordskjelv blir spredd gjennom jorda i form av seismiske bølger. Studiet av slike bølger med ulike egenskaper gir viktig informasjon om jordas indre oppbygning. 

Platetektonisk modell

Fordelingen av jordskjelv i verden kan forklares i en platetektonisk modell og gir oss et godt utgangspunkt for å forstå hvor det vil være størst fare knyttet til jordskjelvaktivitet i årene framover. Det er likevel ikke mulig å si noe sikkert om når og hvor jordskjelv vil hende.

Grunne jordskjelv kan danne brudd (forkastninger) på overflaten, og kan medføre store ødeleggelser dersom den relative bevegelsen er stor nok. Energi som utløses dypt nede i jorda kan også medføre stor skade ved at seismiske bølger gir kraftige rystelser på overflaten. Store undersjøiske jordskjelv kan gi opphav til tsunamier som kan resultere i omfattende skader i kystområder langt fra jordskjelvets opphav.

NORSAR og UiB 

Små jordskjelv finnes også langt unna plategrenser. Selv om aktiviteten i Norge er moderat, er noen få jordskjelv i året så kraftige at de merkes av mennesker. Bare et fåtall historiske skjelv har gitt en del skadevirkninger på bygninger og infrastruktur.

Jordskjelvaktiviteten i Norge og tilgrensende områder overvåkes av NORSAR og Jordskjelvstasjonen ved Universitetet i Bergen.