ICP-OES

Induktivt koblet plasma emisjonsspektrometri (ICP-OES eller ICP-AES) er en verdifull teknikk innen områder med behov for hurtige og nøyaktige multielementanalyser på lavt konsentrasjonsnivå, bl.a. geokjemisk prospektering, hydrogeologi og miljøkjemiske problemstillinger.
Instrument for ICP-OES-analyser med prøveveksler, Optima 4300-DV (Perkin Elmer).
Plasma emisjonsspektra for silisium, linje Si 251,611 nm
Plasma emisjonsspektra for silisium, linje Si 251,611 nm

ICP-AES er en metode for elementanalyse hovedsakelig beregnet på løsninger, og er derfor mye benyttet for analyse av vann og ekstrakter av faste prøver. Metoden gir deteksjonsgrenser i ppb-området (μg/kg eller μg/l), og erstatter/supplerer på mange områder tradisjonelle atomabsorpsjonsanalyser (AAS) eller ICP-MS-analyser. En multielementanalyse med NGU-Lab's simultaninstrument gir både hurtig og verdifull informasjon om en prøve, og i prospekteringssammenheng vil de aller fleste interessante mineraliseringer kunne avsløres.

Metoden bygger på at atomene i en prøve eksiteres når de tilføres energi i et induktivt koblet plasma (ICP) og sender ut karakteristisk lys. Intensiteten av dette lyset er proporsjonal med konsentrasjonen av vedkommende grunnstoff. På grunn av sin meget høye temperatur er et plasma svært effektivt som eksitasjonskilde og gir svært lave deteksjonsgrenser. Da metoden primært er beregnet på løsninger, må faste prøver bringes i løsning før analyse. Dette skjer enten ved partiell eller total oppslutning, f.eks. med syrebehandling.

NGU-Lab benytter et simultan instrument av type Optima 4300 DV fra Perkin-Elmer. I NGU-Labs akkrediterte rutineanalysemetoder for vann og geologiske materialer inngår bestemmelse av opp til 32 elementer. For prospektering og miljøundersøkelser basert på faste prøver benytter NGU-Lab rutinemessig autoklavekstrasksjon etter Norsk Standard NS-4770.