Grunnvann i løsmasser

Mange byer og tettsteder bruker grunnvann fra sorterte sand- og grusavsetninger til vannforsyning, og til oppvarming og kjøling.
Grunnvannsboring i løsmasser i Lille Karpdalen, Sør-Varanger. Foto: Øystein Jæger

Da den store innlandsisen over Skandinavia smeltet ned for cirka 10 000 år siden oppstod det store breelver som førte med seg mye løsmasser. Der disse breelvene munnet ut i innsjøer eller i havet ble det avsatt mektige delta av sortert sand og grus, og der sideelver møtte hoveddalen ble det dannet sand- og grusvifter.

I denne type sorterte avsetninger er det stort porevolum, og en filterbrønn kan gi svært mye grunnvann ved pumping. På grunn av landhevingen etter siste istid er disse sand- og grusmassene ofte gjennomskåret av elver som sørger for nydannelse av grunnvann. Vannet blir renset og filtrert når det strømmer gjennom løsmassene, og vannkvaliteten er oftest svært god. De største byene som forsynes med vann fra filterbrønner i elve- og breelvavsetninger er Alta, Elverum, Hønefoss, Kongsberg, Kongsvinger, Lillehammer, Røros og Voss.

Grunnvann har en temperatur som tilsvarer luftas gjennomsnittstemperatur over året. I tidligere tider ble kildeutspring benyttet til oppbevaring av melk og andre ferskvarer på gårder og setre fordi temperaturen holder seg jevnt kald hele sommeren. Tilsvarende vil kildevann aldri fryse om vinteren. Grunnvann utnyttes derfor i stadig større grad til oppvarming og kjøling av større kontor- og industribygg der geologien er gunstig. Melhus i Sør-Trøndelag og Elverum i Hedmark er eksempler på steder der grunnvann i løsmasser i stor grad brukes til oppvarming og kjøling.

Når det er frost i bakken og nedbøren faller som snø, er det i stor grad tilførsel av grunnvann som sørger for minstevannføring i elver og bekker. Dette hindrer at vassdragene bunnfryser og gjør det levelig for fisk og andre vannlevende organismer gjennom vinteren. I lange tørkeperioder er det grunnvannet som holder liv i vegetasjonen både i utmark og åker.

Alle boringer etter vann og alle grunnvannsundersøkelser er, etter Vannressursloven, oppgavepliktige til NGUs brønndatabase. Opplysningene presenteres på kart og i fakta-ark i den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU vil i årene som kommer fortsette å samle inn og sammenstille data om grunnvannvannsbrønner og grunnvannsundersøkelser og dermed øke kunnskapen om hvor og hvordan grunnvann i løsmasser opptrer.