Grafitt

Ordet grafitt er avledet av det greske ordet "graphein" som betyr "å skrive" - men skriveredskaper som blyanter utgjør en liten og minkende andel av forbruket av mineralet grafitt. Mineralet har derimot en rekke andre anvendelsesområder og er et viktig industrimineral.

Ren grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et mykt mineral (hardhet 1-2 på Moh's hardhetsskala) og kan lett skrapes i med en fingernegl. Grafitt avgir en mørk strek når det skrapes mot for eksempel et papirark eller baksiden av en keramisk flis. 

Det er ikke vanlig å finne krystaller, men når de forekommer er de som røffe sekskantede (heksagonale) flak. De går lett i stykker, og når de brekker glir flakene lett over hverandre.

Hvor finnes grafitt?

I naturen forekommer grafitt i tre distinkte forekomsttyper:

Grafittskifre og flak i metamorfe bergarter rike på karbon. 
Klump- eller åre-grafitt. Sistnevnte er mer kompakt og mangler den distinkte flakigheten. 
Grafitt dannet etter kontaktmetamorfose av kull. Det dannes da såkalt amorf grafitt.

I Norge er alle grafittforekomstene av sistnevnte type.

Grafittskifre er relativt vanlige bergarter, men høykvalitetsgrafitt er bare knyttet til bergarter som har vært utsatt for metamorfose under høyt trykk og temperatur (granulitt facies). De er derfor mindre vanlige. 

I Norge opptrer grafitt en rekke steder, særlig innenfor den kaledonske fjellkjeden. Flakig grafitt er også kjent fra små forekomster i Gjerstad nord for Risør og ved Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland. Spesielt området rundt Skaland på Ytre Senja og på Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt. Her finnes også en grafittgruve. 

Grafittpulver
Grafittpulver
Grafittslip
Grafittslip

 

 

 

Bruk av grafitt

Grafitt er det eneste ikke-metallet som er en god leder for elektrisitet, og det har god varmeledningsevne. Med et smeltepunkt på 6350 grader C har det gode egenskaper som ildfast materiale. Ellers er det også motstandsdyktig mot termiske sjokk, krymping, oksidasjon og kjemikalier. Det er disse egenskapene som gjør grafitt til et viktig industrimineral.
 
Mineralet omsettes i følgende hovedprodukter:

  • Amorf eller mikrokrystallin grafitt benyttes i metallurgisk støpemasse, maling, batterier og blyanter
  • Krystallin grafitt benyttes som bremseklosser, smøremidler, etc.
  • Ultraren grafitt brukes som moderator i atomindustrien.
  • "Flake graphite" er grovkornige mineralkonsentrater som brukes i ildfaste materialer i smeltedigler, retorte (destillerkolbe med skrått nedbøyd hals) og støperiutstyr som friksjonsmaterialer og smøremidler.

En ny anvendelse av grafitt er i forskjellige former for komposittmaterialer, vanligvis for å oppnå gode ildfast-egenskaper.

Syntetisk grafitt, spesielt såkalt grafittfiber, brukes i dyrere sykler, fiskestenger, tennisracketer og mye annet. Disse lages ved å bake syntetiske fiber (f.eks. nylon) under høyt trykk og temperatur.

De elektriske egenskpapene til grafitt blir stadig mer viktige, og grafitt er den viktigste bestandelen i Li-ione batterier.

Det forskes mye på å splitte opp grafittmineraler til lag som er så tynne at de bare er ett karbonatom tykt.  Dette materialet kalles grafen og har meget spesielle egenskaper relatert til elektrisk ledningsevne. Man antar at grafen vil være et framtidsmateriale til en rekke forskjellig ny teknologi.