Gjenvinning og bærekraft

Mange mineralske råstoffer blir i økende grad gjenvunnet. Teknologi, økonomisk utvikling og befolkningsutvikling er viktige faktorer for hvor mye vi kan gjenvinne i framtiden.

Vi bruker uttrykket "ikke-fornybare ressurser" om mineralske råstoffer. Men det betyr ikke at råstoffene forsvinner. De lagres i bygninger, broer, nettbrett og biler, til konstruksjonene og produktene rives eller kastes. I økende grad blir råstoffene gjenvunnet. Gjenvinningsgraden av stål klatrer opp imot 90 prosent, mens den for kobber er ca. 35 prosent globalt og nærmere 50 prosent i EU. Hvis du leverer inn mobiltelefonen til gjenvinning, kan du regne med at i alle fall kobber, gull og sølv blir gjenvunnet.

Noen grunnstoffer er per i dag vanskeligere å gjenvinne, særlig spesialmetaller i elektroniske produkter. Det kan være at de er for tett innvevd i hverandre for å kunne separeres til en fornuftig pris, eller at det bare er ørsmå mengder av dem i produktet. I økende grad kommer produsenter av slike produkter til å plassere elementene på en sånn måte at de blir lettere å gjenvinne, samtidig som teknologien for gjenvinning blir bedre.

Grad av gjenvinning er også avhengig av tilgjengeligheten av gjenvinnbare ressurser i samfunnet, altså kasserte produkter. I fremvoksende økonomier, som preges av urbanisering og voksende middelklasse, finnes det mindre ressurser for gjenvinning enn i "modne" økonomier, ettersom behovet for tilførsel av nye ressurser er så stort. Hvis velstanden i verden utvikles og fordeles jevnere, samtidig som befolkningstallet stabiliserer seg, kan vi virkelig komme inn i gjenvinningssamfunnet. Slik kan de ikke-fornybare ressursene gradvis bli fornybare.

Det er ikke bare konstruksjoner og produkter som kan gjenvinnes og utnyttes bedre etter at de kasseres. Det finnes mye sekundære ressurser i gammelt gruveavfall og steintipper etter utbygging. I noen tilfeller kan slike ressurser utnyttes kommersielt, slik at man kan redusere miljøproblemer og samtidig nyttegjøre seg metaller og andre råstoffer som forårsaker dem. I eldre tider var det hverken teknologi eller behov for god utnyttelse av malmer, slik at mye ble liggende igjen i avfallet. Vi ser økende grad av slik produksjon på "gamle synder" rundt om i verden. NGU arbeider med å dokumentere slike ressurser.