Geoteknikk

Hva består grunnen av, og hvilken styrke og bæreevne har den? Svaret på dette kartlegges med geotekniske metoder. Mye og kritisk informasjon kan hentes ut av hull i bakken.
Geoteknisk boring og tetting av spuntvegger. Bildet er tatt i byggegropa mellom utgangen på Festningstunnelen og der den nedsenkede kulverten skal på plass. (Foto: Statens vegvesen)

Før bygging i undergrunnen eller på overflata utføres det ofte geotekniske undersøkelser. Disse undersøkelsene kartlegger materialet og dets egenskaper, og er viktig under planlegging av ny infrastruktur.

I Norge finnes store mengder geotekniske data. NAsjonal DAtabase for Grunnundersøkelser (NADAG) vil over tid gi oversikt over hvilke undersøkelser som er utført hvor, og muliggjøre en effektiv tilgang til data.

I noen områder er kartlegging av kvikkleire sentralt for å kunne vurdere stabilitet i byggeprosjekter. Her vil sonderboringer indikere kvikkleire ved konstant eller synkende boremotstand, mens fastere leire indikeres ved økende boremotstand med dybden. Påvisning av kvikkleire er likevel bare sikker ved opptak av uforstyrrede prøver som testes i et laboratorium hvor geotekniske materialegenskaper bestemmes. Tabellen under gir en oversikt over noen vanlige typer geotekniske undersøkelsesmetoder som utføres av konsulentfirma.

Undersøkelses­metode Beskrivelse Informasjonstype

Trykksondering 

(Cone Penetration Test Undrained, CPTU)

Stangsystemet med en sonde presses kontinuerlig ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet. Spissmotstand, sidefriksjon og poretrykk registreres kontinuerlig.  Lagdeling, poretrykksrespons, jordartsindikasjon, mekaniske jordparametre. 
Dreietrykksondering Stangsystemet med en spesiallaget spiss presses ned i bakken ved bruk av både rotasjon og statisk nedpressing. Både rotasjons- og penetrasjonshastigheten er konstant. Nedpressingskraften registreres kontinuerlig (sonderingsmotstanden).

Indikert lagdeling, noen ganger jordart, kan indikere (ikke påvise) dyp til fjell.

Totalsondering Konvensjonell dreietrykksondering i kombinasjon med fjellkontrollboring (spiss med fjellkrone). Inkluderer rotasjon, ramming og spyling.  Indikert lagdeling, noen ganger jordart, påvise dyp til fjell ved kontrollboring ned i fjell.
Prøvetaking  Prøver (L=0,8 m) tas vanligvis opp med en f54 mm stempelprøvetaker for å gi uforstyrrede leirprøver med påfølgende testing i laboratoriet. Blokkprøvetaking kan også utføres.  Lagdeling, skjærstyrke, romvekt, vanninnhold, sensitivitet, plastisitetsgrenser, deformasjons­egenskaper, permeabilitet, og andre egenskaper bestemt ved rutineundersøkelser. Kvikkleire identifiseres f.eks. ved konusforsøk.

Link om kvikkleire:

http://www.nve.no/no/Flom-og-skred/Farekartlegging/Kvikkleirekart/