Feltspat og nefelin er kritisk mineraler. Feltspat og nefelin er svært viktige og tradisjonelle industrimineraler for keramikkproduksjon, men brukes også i glass, maling og kunstige tenner. Det finnes store mengder av feltspatttypen anortositt i Gudvangen på Vestlandet og i Rogaland.
Hvilke ulike typer feltspat finnes det?
Feltspatmineralene er den viktigste gruppen av byggeklossene i jordskorpens bergarter, som inneholder gjennomsnittlig 60 % feltspat.
Det finnes tre hovedgrupper av feltspatmineraler i Norge:
- Alkalifeltspat.
- Plagioklas.
- Nefelin.
Hvor finnes feltspat i Norge?
Bergarter med mye feltspat er ofte dannet i forbindelse med størkning av store smeltemasser dypt nede i jordskorpen (magma) eller på jordoverflaten (lava).
Magmatiske bergarter som inneholder mye alkalifeltspat er granitter og meget grovkornete pegmatitter. Sistnevnte består ofte av flere meter store krystaller av kvarts og feltspat.
Pegmatitter har stor utbredelse i Sør-Norge hvor de danner store knauser og åskammer, blant annet langs Sørlandskysten, i Rakkestad i Østfold og på Haugalandet i Rogaland.
Pegmatitter er den viktigste råstoffkilden for alkalifeltspat og albitt. I industriell sammenheng betegnes alkalifeltspat og albitt henholdsvis kalifeltspat og natronfeltspat.
Plagioklas er hovedmineralet ( > 90 %) i magmatiske bergarter betegnet anortositter, som er en råstoffkilde for anortitt eller kalsium-rik plagioklas. Store massiver av anortositt med diameter på flere titalls kilometer finnes blant annet i Gudvangen-området i Vestlandet og i Egersund-området i Rogaland.
Hva produseres og eksportes av feltspat i Norge?
Historisk sett har feltspat vært en betydelig eksportvare som har vært utvunnet fra små pegmatittbrudd, såkalte bondedrifter, langs hele kysten i Sør-Norge.
Den første lasten med feltspat ble sendt i 1792 fra Narestø ved Arendal til den Kongelige danske porselensfabrikk i København. På 1980-tallet tapte norsk feltspat i konkurransen med billig polsk feltspat. Dette førte til at de fleste feltspatbruddene i Sør-Norge ble nedlagt.
Frem til 2009 ble det også produsert kalifeltspat og natronfeltspat fra pegmatitter på Glamsland ved Lillesand.
Hva brukes feltspat til?
Både kalifeltspat (alkalifeltspat) og natronfeltspat (albitt) utgjør en viktig del av mineralblandinger som brukes til framstilling av forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Dessuten brukes feltspat, spesielt plagioklas, som slipemiddel og fyllmasse (filler) i maling, sparkel og plast.
Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av keramikk og porselen, mens natronfeltspat foretrekkes i glass.
Grovkrystallin og hvit natronfeltspat (også kalt tannspat eller dentalspat) brukes også til produksjon av kunstige tenner. Høykvalitets-kalifeltspat for produksjon av kunstige tenner blir utvunnet fra flere pegmatitter i Evje og Iveland i en liten mengde, ca 50t pr år.
Sand fremstilt ved knusing og sikting av anortositter i Egersund- og Gudvangen-området benyttes til fremstilling av ildfast materiale, forskjellige typer aluminiumskjemikalier, keramikk og hvit pukk som benyttes i ulike typer av lyst veidekke.
Plagioklas, som er hovedmineralet for anortositt, brukes blant annet i steinull, som bygningsstein, lyse asfaltdekker og som fyllstoff i maling, plast, gummi og tannpasta.
Anortositt i Norge er særlig kjent fra Egersund-området og Gudvangen.
Hvilke grunnstoffer består feltspat av?
Både alkalifeltspat og plagioklas er bygget opp av grunnstoffene:
- Silisium (Si).
- Aluminium (Al).
- Oksygen (O).
Alkalifeltspatene inneholder i tillegg kalium (K) og noe natrium (Na), mens plagioklasene inneholder natrium og kalsium (Ca).
Blandingsforholdene mellom de ulike grunnstoffene varierer i de forskjellige feltspatmineralene. Av plagioklas-mineralene er albitt rikest på natrium og anortitt rikest på kalsium.
Hva brukes nefelin til?
Mineralet nefelin, som blant annet finnes i nefelinsyenitt (alkalifeltspat - en av hovedgruppene av feltspat - og nefelin) brukes i glassindustri og keramisk industri.
Nefelin og nefekinsyenitt brukes til en rekke formål blant annet i glassindustrien, til keramiske formål, sanitærutstyr og TV-skjermer. De er populære til bruk i porselen, glasur, lakk og emalje og som fyllstoff i maling, gummi og plast på grunn av sin hvithet.
Nefelin vs feltspatmineraler
Nefelinsyenitt har gradvis konkurrert ut feltspater på grunn av egenskaper som gunstig kjemisk sammensetning, gunstig aluminium-jern-forhold, lavt jerninnhold og lavere smeltepunkt enn rene feltspatkonsentrater.
En annen fordel som brukerne setter pris på er at den kjemiske sammensetningen alltid er den samme. Det er nemlig meget vanskelig for feltspatprodusenter å kunne levere stabile sammensetninger i råvarer som er basert på pegmatitter.
Dog finnes det også noen ulemper ved bruk av nefelinsyenitt i forhold til vanlige feltspater. Blant annet kan glasurer laget med nefelinsyenitt ha en tendens til å sprekke.
Hvor finnes nefelin?
Nefelinsyenitt er en relativt sjelden bergart, men det finnes kjente forekomster av en viss størrelse blant annet i Storbritannia, Frankrike, Portugal, Canada, USA og Norge.
Den mest kjente forekomsten av nefelinsyenitt i Norge ligger på Stjernøy, i Finnmark. Her har det vært drift siden 1960-tallet. Selve forekomsten er også kjent som Nabbaren nefelinsyenitt og er en del av Lillebukt alkaline kompleks i Seiland-provinsen.
Det finnes også andre forekomster av ulike nefelinsyenitt-typer i Larvik plutonske kompleks i Oslofeltet.
I lardalitt-komplekset mellom Farris og Lågen er lardalitten fin- til grovkornig og består hovedsaklig av mikroklin og antiperthitt (begge feltspattyper), og nefelin. I tillegg forekommer mineralene sodalitt, olivin, titan-fattig augitt, biotitt, ilmenitt, magnetitt, apatitt og zirkon.
Lardalitten kan ikke brukes industrielt per i dag på grunn av et for høyt jerninnhold.
I hele Larviksområdet finnes også en rekke nefelinførende pegmatittiske ganger.