Avfallsdeponier

Avfallsdeponier, spesielt de eldre med stor andel usortert avfall utgjør en miljø-, klima- og helsemessig utfordring i Norge. De miljømessige utfordringene omfatter forekomst og mulig spredning av miljøgifter fra deponier, enten til resipienter, til arealer rundt deponier eller til luft. Eldre avfallsdeponier utgjør med mye organisk avfall et problem i forhold til dannelse og utslipp av metan, både i forhold til helse og som klimagass.
Ladefyllinga, Trondheim 1969. Fronten av deponiet sees midt i bildet. Nå nedlagte og fjernede Lilleby smelteverk ses i øvre høyre del av bildet (foto: Widerøe).

Miljømessige utfordringer omfatter utslipp av klimagassen metan fra organisk avfall i eldre, nedlagte deponier. Metan er en slik typisk deponigass. Et eksempel på slike avfallsdeponier er Ladefyllinga i Trondheim, som er blitt kartlagt. Dette deponiet var i bruk som deponi fra 1960-tallet frem til 1970, hvor deponiet ble nedlagt.

Klimagassen metan

Metan er en klimagass som er 23 ganger sterkere enn CO2, og derfor viktig å ha kontroll med. Eldre, nedlagte deponier har som regel tatt i mot organisk avfall, enten som husholdningsavfall eller annet organisk avfall som brytes ned til metan under gitte forhold. NGU har jobbet med denne problematikken på flere nedlagte deponier (lenker til relevante rapporter). Metanutslipp fra deponier utgjorde i 2013 ca. 2 % av de norske klimautslippene, ifølge www.miljostatus.no . Selv om klimagassutslippene fra norske deponier vil reduseres over tid vil det være viktig å ha kontroll også med disse utslippene, sett i lyset av IPCC 2014 rapporten  https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/SYR_AR5_SPM.pdf .

Helse og sikkerhetsmessige utfordringer

 Det er helserisiko forbunnet med tilstedeværelse av deponigass. I blanding med luft kan metan eksplodere. Eksplosjonsulykker og jobbing i samlekum på deponier har ført til fatale ulykker tidligere i Norge. Inntrengende deponigass i bygg er en risiko både i forhold til eksplosjonsfare. Helserisiko er spesielt i områder, hvor nedlagte deponier enten er eller blir omregulert til bolig- eller næringsformål, hvor gassen kan trenge inn i bygg.  I tillegg kan deponigassen "trekke med seg" andre og giftige dampe (VOC) som ofte finnes i deponiene. Om de trenger inn i bygg utgjør slike flyktige stoffer en helserisiko.

Måling for forekomst av deponigass er derfor viktig å gjennomføre i miljøundersøkelser av nedlagte deponier i tillegg til undersøkelser av sigevann fra deponier. NGU har gjennomført flere slike undersøkelser på det nedlagte Ladedeponiet i Trondheim. Eksemplet Ladefyllingen viser at det mer enn 35 år etter deponering av avfall i området førte til stor risiko for eksplosjon av metan i deponigass.

I de fleste større norske byene er det i dag nedlagte deponier i områder hvor det enten er gjennomført store byggeprosjekter, eller det er planer for slik utbygging. Bedre kunnskap om deponigass er derfor en viktig forutsetning for gode løsninger for helse og miljø.

NGU har kompetanse på undersøkelser av nedlagte deponier, og kan tilby overføring av denne kompetanse både til kommune samt utbyggere. 

I områder tidligere brukt som kommunale deponier som p.g.a. beliggenhet er blitt attraktive områder for utbygging vil det være viktig i en tidlig planleggingsfase å få kunnskap om omfang, alder og type deponi. I en gjennomføringsfase vil kartlegging av deponi, forekomst av deponigass og mulig helse og miljømessig risiko forbunnet med forekomst av deponigass. 

Adressa faksimile fra september/oktober 2005. Ladefyllinga er avgrenset flyfoto i artikkelen. Store deler av fyllingen  blir brukt til næringsformå. Jernbanen avgrenser fyllingen mot sør, hvor det er en del boliger og grønne arealer.
Adressa faksimile fra september/oktober 2005. Ladefyllinga er avgrenset flyfoto i artikkelen. Store deler av fyllingen  blir brukt til næringsformå. Jernbanen avgrenser fyllingen mot sør, hvor det er en del boliger og grønne arealer.