Summary
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert løsmasseavsetninger i nedre Lærdal med tanke på vannforsyning til Lærdal vannverk. Undersøkelsene omfatter georadarmålinger og sonderboringer med enkle testpumpinger i til sammen ni områder. Georadarmålingene indikerte muligheter for grunnvannsuttak i alle områdene, men områdene Mjeldo, Tønjum og Grøto er tykkelsen av vannmettet sand og grus mindre enn 10 m. I områdene Hunderi, Hauge, Færestad og Moldebo sees tydelig skrålaget ned til 10-20 m noe som indikerer deltaavsetninger, dvs. sorterte sand/grus-dominerte avsetninger. Færestad og sørlige del av området ved Hauge synes å ha de groveste og mektigste deltaavsetningene og sannsynligvis de største grunnvannsmulighetene. Alle områdene har trolig finkornige sedimenter av finsand, silt og leire under sand- og grusmassene. Sonderboringene med enkle testpumpinger indikerte muligheter for grunnvanns- uttak i alle undersøkte områder (Mjeldo, Hunderi, Hauge og Færstad). I områdene Mjeldo og Hunderi, samt den nordligste delen av området ved Hauge ble det påvist grunnvann av brukbar kvalitet i det grove topplaget. I de underliggende sandmassene har grunnvannet dårligere kvalitet grunnet høyt fargetall, lav pH-verdi og høye konsentrasjoner av jern og mangan. I den sørligste delen av området ved Hauge og i borhullet ved Færestad viser sonderboringene sand og grus til over 20 m dyp. Testpumpingene indikerte masser med god vanngjennomgang og grunnvannsprøvene fra de dypere lagene var av god fysikalsk kjemisk kvalitet bortsett fra litt lav pH-verdi. På grunnlag av de utførte undersøkelsene anbefales det oppfølgende undersøkel- ser i form av nedsetting av fullskala brønn og langtids prøvepumping i område ved borhull 8 og 10 ved Hauge.
