Summary
Sjøbunnens reflektivitetskarakter på Nordsjøplatået, Eigersundbanken og i Norskerenna utenfor sørvest-Norge er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges Sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Området ligger mellom 3 grader Ø og 6 grader 30 min. Ø, og 57 grader 30 min. N og 58 grader N og øst for 5 grader 30 min. Ø mangler data. Vanndypet varierer fra 65 m på Nordsjøplatået til 360 m i Norskerenna. Kartet er digitalisert i målestokk 1:100 000, og presentert i målestokk 1:250 000. Grove og harde sedimenter gir generelt høy reflektivitet, mens løs sand og finkornige sedimenter gir lavere energiretur. Kartet viser 5 klasser basert på graden av gjennomsnittlig akusistisk reflektivitet (0-10%, 10-25%, 25-50%, 50-75% og 75-100% høyreflektivitet). På Nordsjøplatået mellom 100 m og 140 m vanndyp i kartets nordvestlige del, opptrer ett stort høyreflektivitetsområde som er tolket som hard bunn, enten overkonsoliderte glasimarine sedimenter, morene eller grus og stein. De harde sedimentene kan være dekket av et tynt/sammenhengende sandlag. I kartets sørøstlige del ligger et annet stort høyreflektivitetsområde på mellom 80 m og 100 m vanndyp. Resten av kartbladet består for det meste av områder med lav reflektivitet. På Nordsjøplatået representerer dette sandige sedimenter av vekslende mektighet. I de dypere delene av Norskerenna representerer lavreflektivitetsområdene finkornige sedimenter (leir/silt). Innenfor høyreflektivitetsområdene er det kartlagt et stripemønster med retning VNV-ØSØ. Stripemønsteret er tolket som rygger (flutes), som er antatt dannet under sålen av en isbre som beveget seg over området. Spor etter isfjellpløyning er også kartlagt, og de forekommer på vanndyp fra 110 m til 170 m, særlig på bankområdene på begge sider av Rottehola. Sandbølger ligger på 80 m til 130 m vanndyp i langstrakte områ
