Mineralressurser i Nord-Norge (MINN)

Project Leader: Jan Sverre Sandstad

Project duration: 01. January 2011 - 31. December 2014

NGU har publisert data fra vår geokjemiske kartlegging på Nordkinnhalvøya i Finnmark i august 2011.

Geofysiske målinger fra helikopterFRA LUFTA: NGU gjennomfører geofysiske målinger fra helikopter.

Data fra MINNs geokjemiske kartlegging på Nordkinnhalvøya og sørover til Bekkarfjord, ble presentert i et foredrag under det 21. Nasjonale seminaret om hydrogeologi og miljøgeokjemi på NGU 15. februar.

Basert på funnene fra fjorårets rapport, der hele Nord-Norge (110 000 km2) ble dekket med ca 2100 løsmasseprøver (ca 1prøve/50km2), ble det fra et område på om lag 1600 km2 på Nordkinnhalvøya samlet 800 prøver av løsmassene i løpet av august 2011 (1 prøve/2km2). 

Den kjemiske analysen som nå er gjennomført for 65 grunnstoffer, inklusive gull og sjeldne jordartsmetaller, bekrefter og nyanserer det opprinnelige kartbildet.

Dermed har NGUs forskere siden sommeren 2011 presentert nye datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Kartleggingen, både geofysisk, geokjemisk og geologisk, fortsetter til våren. 

Last ned data her

Bakgrunnen er at Regjeringen har gitt Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.

Geofysiske målinger fra fly og helikopter over til sammen 25.000 kvadratkilometer i Nordland, Troms og Finnmark har utgjort første del av NGUs satsing i MINN.

Den geologiske oppfølgingen ble i 2011 gjennomført fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen.

Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av 2.200 moreneprøver.

Tolkninger

BiddjovaggeGULL: Gull- og kobbermineraliseringer i malm fra Bidjovagge nord for Kautokeino.Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.

Mineralindustrien blir en gradvis viktigere næringsveg i Norge i årene som kommer. Den nye satstingen kan gi økt prospektering, nye funn og gradvis utvikling av næringslivet i landsdelen.

Ressursbehov

Europa har et stort behov for mineralressurser. Hele 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent produseres fra gruver i EU-landene.

Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, PC-er, ledninger, vindmøller, biler, sminke, maling, papir og batterier.

Til batteriet i en Toyota Prius for eksempel kreves det flere sjeldne jordmetaller, som i dag først og fremst utvinnes i Kina. Jordarten lantan bidrar til at batteriene yter mer. Samtidig er det nødvendig med et helt kilo neodym i en slik bilmotor.

Verdien av norske mineralressurser ligger i størrelsesorden 1500 milliarder
kroner.