FRA LUFTA: NGU gjennomfører geofysiske målinger fra helikopter.
Alle datasett finner du i kulepunktlisten under her.
NGUs forskere har siden sommeren 2011 presentert nye datasett fra både Finnmark, Troms og Nordland. Kartleggingen, både geofysisk, geokjemisk og geologisk, fortsetter gjennom 2013 og 2014. Ferdig behandlede data blir offentliggjort så snart de er klare.
Finnmark
Følgende flymagnetiske data er nå lagt ut for Vest-Finnmark:
ASCII format
Profildata (Geosoft format, X, Y, måleverdi, flyhøyde): FRASW_final_X_Y_MAG_altitude_profile.xyz
Griddata, 100 x100 m: FRASW_MAG2_Grid_100x100m.xyz
Geosoft grid i binær format:
Magnetiske data i et 100x100 m grid: FRASW_MAG2_Grid_100x100m.grd
Vertikalderiverte av magnetiske data i et 100x100 m rid: FRASW_VD_MAG_Grid_100x100m.grd
Følgende flymagnetiske data er nå lagt ut for Øst-Finnmark:
ASCII format
Profildata (Geosoft format, X, Y, måleverdi, flyhøyde): FRASE_final_X_Y_MAG_altitude_profile.xyz
Griddata, 50 x50 m: FRASE_MAG2_Grid_50x50m.xyz
Geosoft grid i binær format:
Magnetiske data i et 50x50 m grid: FRASE_MAG2_Grid_50x50m.grd
Vertikalderiverte av magnetiske data i et 50x50 m rid: FRASE_VD_MAG_Grid_50x50m.grd
Alle data i UTM sone 34, WGS84 datum
Radiometriske data for Finnmark blir lagt ut senere.
Statusrapport etter to år
Her er feltarbeidet i 2012
Last ned data her
Regjeringen har gitt Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn om 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord.
Geofysiske målinger fra fly og helikopter i Nordland, Troms og Finnmark utgjør størstedelen av NGUs satsing i MINN. Den geologiske oppfølgingen er så langt gjennomført blant annet fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen.
Samtidig er det gjort geokjemiske analyser av flere tusen moreneprøver. Sist vinter ble det offentliggjort nye data fra Hamarøy-Tysfjord-området i Nordland.
Tolkninger
GULL: Gull- og kobbermineraliseringer i malm fra Bidjovagge nord for Kautokeino.Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. Gjennom tolkning får forskerne fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Mange av områdene har stort potensial for mineral- og metallforekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull.
Mineralindustrien blir en gradvis viktigere næringsveg i Norge i årene som kommer. Den nye satstingen kan gi økt prospektering, nye funn og gradvis utvikling av næringslivet i landsdelen.
Ressursbehov
Europa har et stort behov for mineralressurser. Hele 20 prosent av verdensproduksjonen av metaller blir brukt i europeisk industri, mens bare tre prosent produseres fra gruver i EU-landene.
Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, PC-er, ledninger, vindmøller, biler, sminke, maling, papir og batterier.
Til batteriet i en Toyota Prius for eksempel kreves det flere sjeldne jordmetaller, som i dag først og fremst utvinnes i Kina. Jordarten lantan bidrar til at batteriene yter mer. Samtidig er det nødvendig med et helt kilo neodym i en slik bilmotor.
Verdien av norske mineralressurser ligger i størrelsesorden 1500 milliarder
kroner.