Kvernsteinsbruddene i Vågå, Tolstadkvennberget, utnyttet en granat-muskovittskifer med mindre, men varierende mengder av hornblende, kalkspat og biotitt. Skifrene tilhører Heidalsgruppen. Bergarten er ofte båndet i centimeter- til desimeter-skala, og det kan være betydelig forskjell på mineralsammensetning og kornstørrelse i de ulike båndene. Noen av kvernsteinene kan derfor inneholde relativt mye hornblende eller kalkspat, og noen har også en god del sulfidmineraler som gir mye rust når bergarten ligger ute og forvitrer.
Variasjonene i bergarten gjør Tolstadkvennberget noe vanskelig å skille fra andre bruddområder med lys granatglimmerskifer. Biotitt opptrer i Vågå, men har en langt finere kornstørrelse enn i andre biotittholdige varianter av glimmerskifer. Det er ikke observert større enkeltkorn av biotitt på samme måte som i Brønnøy- og Saltdal-kvernstein. Båndingen og innholdet av langstrakte hornblendekrystaller og tynne linser og bånd med kalkspat er karakteristisk, men sees ikke overalt. Korn av granat er hovedsakelig i størrelse på rundt 1 millimeter, og en vil ofte se en eller flere velutviklete krystallfasetter på hvert korn.
I varianter uten hornblende eller kalkspat kan Vågåstein skilles ut ved sine store sammenhengende flater av glimmer som virker silkematt med et skjær av bronse. Disse flater består av tettliggende tynne flak eller fibre av vekslende typer glimmer, og en må bruke mikroskop for å se de enkelte mineralkorn. Enkelte sulfidholdige varianter med grovkorning lys glimmer kan forveksles med Hyllestadskifer, men Hyllestadskiferen inneholder oftest kyanitt og har enda større flak av muskovitt. I tillegg er korn av granat som hovedregel større og mer avrundede i Hyllestad. Et siste kriterium til å skille Vågå fra Hyllestad er at Vågå-bergarten ofte har en mineral-lineasjon som sees særlig på flater med fremspringende granatkorn.
Published: 03. February 2010