Landskapsverdier

I mer enn halvannet tusen år har folk i Norge utnyttet og brukt et så spesialisert råstoff fra naturen til matproduksjon. Dette langvarige samspillet mellom menneske og ressurs har satt mange spor, fysisk og i form av små og større fortellinger.

Hver eneste kvernstein har sin historie; fra den ble hugget ut av fjellet, tilformet og bearbeidet, solgt og transportert, til den ble brukt til kverning, og kanskje senere gjenbrukt i en hagemur.

Fram til nylig har fortellingene om kvernsteiner i Norge vært glemt og gjemt. Først nå, et par generasjoner etter den siste kvernsteinen ble hugget ut av fjellet, ser vi en ny interesse for de landskapene og kulturminnene kvernsteinsproduksjonen har etterlatt seg. Store og små industrilandskap som speiler ulike historiske perioder, eller som har vært i bruk kontinuerlig fra vikingtid til mellomkrigstiden.

I dag vitner de utallige steinbruddene, sammen med hustufter, veifar og andre spor i landskapet, om det omfattende  arbeidet med å skaffe ’livets steiner’ gjennom til sammen ett og et halvt årtusen.

Til sammen er dette et verdifullt kulturminne og ’tidsvindu’ inn til historien om hvordan mennesket har gjort seg nytte av naturressursene, og noe som gir en ekstra dimensjon til naturopplevelsen for alle som ferdes i skog og mark.