Kvernsteinsbruddene i Saltdal. Klikk på kartet for større versjon.Saltdal er blant de viktige områdene for kvernsteinsbrudd i Norge, selv om produksjonen her trolig var mye mindre enn i Selbu og Hyllestad.
Den eldste skriftlige kilden er Aslaks Bolts jordebok fra 1432, som forteller at bruddene i Setså tilhørte erkebiskopen i Nidaros. Ifølge lokal tradisjon skal det ha vært hogd kvernstein i området så sent som på midten av 1800-tallet, men mye tyder på at produksjonen var ubetydelig etter middelalderen.
Til nå er det kjent omkring 15 større brudd til sammen i Setså og Saksenvik, i tillegg til et stort antall enkeltuttak og små brudd. Kartleggingen er ikke ferdig (2009), og det er sannsynlig at det finnes flere brudd enn de som er kjent. Alle stedene er det en lys grålig granat-muskovittskifer med mindre mengder av biotitt som har vært råstoff.
Hakkehull for splitting av steinskive. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.Begrensede arkeologiske undersøkelser av et brudd ved Hestgardmoen i Saksenvik viser at det var i drift omkring år 1000. I dette bruddet ble det produsert håndkvernsteiner, kanskje også små vasskvernsteiner, ved at emnene ble formet direkte på bergflaten og løsnet som nesten ferdig kvernstein, likt hoggeteknikken som ble brukt i Hyllestad på den samme tiden.
Nye undersøkelser av bruddene tyder på at storparten av bruddene i Saksenvik er av samme type som det ved Hestgardmoen, men mer omfattende aldersbestemmelser gjenstår før vi kan si om tidlig middelalder var den viktigste perioden for kvernsteinsbruddene i Saksenvik som helhet.
De fleste bruddene i Setså er av en annen type enn de i Saksenvik. I stedet for å hogge kvernsteinene direkte på bergflaten, splittet man ut store steinskiver ved hjelp av kiler eller hakke. Mange av bruddene her er så overvokst at det er vanskelig å fastslå hvordan den videre bearbeidingen forgikk, men et og annet emne til håndkvernstein stikker frem blant steinavfallet og langs de mange gamle veifarene fra bruddene.
Teknikken ligner den som ble brukt i Selbu etter middelalderen, hvor kvernsteinene ble hogget fra steinskiver etter at passe tykke skiver var løsnet fra berget. I det samme området finner vi også spor etter hogging av steinskiver som var nøye formet som store, rektangulære eller kvadratiske plater direkte på bergflaten, likt sporene etter uttak av gravplater i Hyllestad.
I Setså har det også vært hogd kvernstein fra løsblokker i steinurer, elveleier og tilfeldige blokker som ligger igjen etter siste istid. Noen av disse er større vasskvernstein, og det er mulig at de er fra en forholdsvis sen periode med mindre omfattende drift.
Kvernsteinsbrudd i Vassliheia, Saksenvik. Kvernsteinene er hogd direkte fra bergflaten. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.
Spor etter hogging av kvernstein direkte fra berget, Hestgarden i Saksenvik. Hammeren er 41 cm lang. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.
Steinskive med oppmerket og delvis tilhogd håndkvernstein. Bjørnholten, Setså. Foto: Tor Grenne & Gurli Meyer.