Evenes kvernsteinsbrudd

Et kvernsteinsbrudd er registrert ved Sommarvika, på nordsiden av Ofotfjorden mellom tettstedet Liland i øst og Evenes kirke og flyplassen i vest. Bruddet ligger i strandsonen mellom veien og sjøen like vest for selve Sommarvika.

Bruddet er ca. 50 meter langt langs stranda. Det er synlige spor etter uttak eller forsøk på uttak av minst 150 kvernstein. Kanskje er bruddet større enn det som vises, og deler av bruddet kan være dekket av jord der det grenser mot en plen til et bolighus ovenfor stranda. En del av bruddet ligger under vann ved flo sjø.

Oversikt over kvernsteinsbruddet ved Sommervika, sett mot vest. Foto: Ingvar Lindahl.Kvernsteinene som er tatt ut var alle omkring 40 cm store i tverrmål, dvs. de var ment for håndkverner. Flere steder er det spor etter senterhullet der passeren ble plassert for å merke opp omkretsen.

Steinene ble løsnet omtrent på samme vis som i bl.a. Hyllestad i Sogn og Saksenvik i Saltdal: Først ble det hogd en rund kanal på bergflaten, deretter ble det i bunnen av kanalen hogd flere små hull innover langs kløven i berget helt til kvernsteinsemnet løsnet. Noen steder er det kun fire eller fem løsningshull, noe som kan bety at det var relativt lett å løsne steinene langs kløven her.

Detalj fra midtre del av kvernsteinsbruddet ved Sommervika. Foto: Ingvar Lindahl.
Kvernsteinsemne der kanalen er nesten ferdighogd, men emnet er ikke løsnet. Senterhullet for oppmerking av omkretsen er synlig midt på emnet. Foto: Ingvar Lindahl. Det er ikke kjent når det var  kvernsteinsdrift i Sommarvika. Sporene er nokså forvitret, og det tyder på at uttakene er relativt gamle. Det at det er produsert tilsynelatende bare håndkverner tyder også på temmelig gammel drift.

Kvernsteinsdriften foregikk innenfor en 5-10 meter mektig sone med lys granatglimmerskifer som strekker seg langs stranda med SV-NØ strøk og 20-30 grader fall mot SØ. Granatene er mørkt brunlige med størrelse opp til 2 mm.

 Utenfor selve kvernsteinssonen varierer granatene i glimmerskiferen mer i størrelse (opp til 2 cm), og her finnes også lag av amfibolitt og granatamfibolitt. Omkring 20 meter under kvernsteinssonen ligger Bø-kvartsitten, som før 1900 ble utnyttet til helleskifer i et brudd ved gården Haugen like ved.
Nærbilde av granatglimmerskiferen i kvernsteinsbruddet ved Sommervika. Granatkrystallene stikker ut på den forvitrede overflata. Foto: Ingvar Lindahl.

KILDE: Ingvar Lindahl: Kvernsteinsbrudd og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms. NGU-rapport 2009.076