I Hyllestad har det vært produsert kvernsteiner i minst 1300 år. De eldste daterte steinbruddene er fra før vikingtiden, og den siste kvernsteinen ble brutt ut av fjellet i 1929.
Dette gjør at Hyllestad trolig er det lengstlevende kvernsteinslandskapet i Norge, og det er også blant de største. I middelalderen var noen av de viktige bruddene klostereiendom, og det er sannsynlig at munkenes kunnskap om gruvedrift og steinbrytning satte sitt preg på driften og landskapet.
Til sammen er 367 steinbrudd og prøveuttak registrert, spredt utover et stort område. I tilegg er det registrert en rekke steder hvor det trolig har vært veier, båtfester og smier knyttet til drift og transport av kvernsteinene. De største driftsområdene var Myklebust (med Kvernsteinsparken), Rønset og Rønsetklubben-Berge.
Grunt kvernsteinsbrudd i Hyllestad, trolig fra vikingetiden.
I tillegg finnes en rekke mindre driftsområder. Alle disse stedene ble kvernsteinen hugget fra en spesiell type glimmerskifer - granat-kyanitt-muskovittskifer. Kvernsteiner fra Hyllestad hadde stor utbredelse, og ble blant annet eksportert til Danmark og Sverige.
Dypt kvernsteinsbrudd i Hyllestad; trolig fra middelalderen.I tiden før 1100-tallet ble det hovedsakelig hugget emner til handkverner, og driften foregikk i grunne brudd, rett på bergflaten. Senere ble det produsert vasskvernstein i tillegg til handkverner, og det ble mer effektiv drift i dypere brudd. Hele denne tiden ble emnene formet direkte på bergflaten og løsnet som nesten ferdig kvernstein. Arkeologiske undersøkelser viser at produksjonen var på det største i høymiddelalderen. I flere brudd er det funnet spor etter uttak av steinkors og gravplater sammen med kvernstein.
Etter middelalderen avtok virksomheten i Hyllestad, og fremover mot moderne tid var driften ubetydelig. Teknikken med hugging rett fra fjell tok trolig slutt før 1600-tallet, og utover 1700-tallet ble det i stedet sprengt ut steinblokker og skiver som deretter ble formet til kvernstein.
Kart over kvernsteinsbrudd i Hyllestad (rød farge). Glimmerskifer merket med grønn farge. Klikk på kartet for større versjon.
Published: 29. January 2010