Strandflateområde utenfor og nord for fjorden Malangen i Troms. Strandflaten former en terskel som skiller de dypere vannmassene i Malangen fra havet utenfor.
Norge er verdenskjent for sine fjorder, skapt av isbreenes utrettelige nedbryting av fastlands-Norge. I fjordene finner vi en rekke vidt forskjellige natursystemer, fra elvedeltaene utenfor de store elvene til dype, oksygenfattige områder nede i fjorddypet.
Bratte fjordsider med lite eller ingen overdekning av sedimenter gir hard bunn som passer godt for organismer som trenger godt feste. På løs fjordbunn trives organismer som liker å grave seg ned i sedimentene. Mange steder har isbreene skubbet opp israndavsetninger som gjerne består av en blanding av slam, sand, grus og steinblokker. Det mest kjente korallrevet i fjordene, Tautrarevet i Trondheimsfjorden, er dannet på en slik israndavsetning.
Utenfor fjordmunningene ligger mange steder en brem av flattliggende land og grunt hav. Dette landskapet kalles strandflaten, og er særlig godt utviklet i ytre Trøndelag og langs helgelandskysten, hvor den kan bli opp til 40 kilometer bred. Her finnes et mylder av øyer, skjær, sund, renner og banker. En av naturtypene som finnes her er skjellsand, som er sand dannet fra nedknusing av skjell som lever i bølgesonen. På Trøndelagskysten finnes store forekomster av kamskjell som lever på slik bunn. En annen viktig naturtype er tareskog, som dannes der hvor bunnen er hard, samt lys-, bølge-, strøm- og temperaturforhold er gunstig.