3D-kart over kontinentalsokkelen utenfor Senja/Andøya.
|
FAKTA
- Havdypet på kontinentalsokkelen er vanligvis 100-400 meter.
- Sokkelen strekker seg mellom 10 og 200 kilometer ut fra kysten, og er bygget opp av løsmasser som i snitt er ca. 1000 meter tykke.
|
Sokkelen kan sees som en gigantisk fylling utenfor kysten, bygget opp av sedimenter transportert ut fra land. Mesteparten av utbyggingen har isbreer stått for. Under istidene dumpet de enorme mengder sedimenter på sokkelen og utenfor sokkelkanten. Slik ble sokkelkanten enkelte steder flyttet flere hundre kilometer ut fra land.
De gode fiskeområdene på sokkelen finner vi i forbindelse med spennende geologiske landformer. Grunne bankområder mellom utløpene til de store fjordene er et eksempel. Fjordene fortsetter ofte utover sokkelen som marine daler, men mellom de marine dalene, i områder som lå i le for hurtigstrømmende is, finner vi de fiskerike bankene.
Et annet godt fiskeområde er yttergrensa på sokkelen, ofte kalt eggakanten. Næringsstoffer som følger havstrømmene opp fra dyphavet langs kontinentalsokkelen trekker til seg store mengder fisk, sjøfugl og hval.
Eggakanten er grensa mellom kontinentalsokkelen og skråningen. På skråningen finner vi mange spor etter skredaktivitet, blant annet svære gjel og enorme skredvifter bygget opp av utraste sedimenter.
3D-kart fra rasgropa etter Bjørnøya-skredet, på eggakanten halvveis mellom fastlandet og Bjørnøya.