Seismiske metoder

Refraksjonsseismikk

NGU startet allerede i 1953 med refraksjonsseismiske målinger ved ingeniør-geologiske undersøkelser. Senere er metoden benyttet ved ressursundersøkelser, miljøundersøkelser og geotekniske undersøkelser. NGU har også i samarbeid med nordiske universiteter utført refraksjonsseismiske målinger for skorpestudier. Metoden er mye brukt for å kartlegge fjellkvalitet, og den er den mest pålitelige for kartlegging av løsmassetykkelse.
Metodebeskrivelse

Jordsprut fra seismiske målinger

Refraksjonsseismisk tomografi

Tilgang på forsterket datakraft har gjort det mulig å videreutvikle den refraksjonsseismiske metode. Ved å gjøre tomografiske beregninger på måledata, kan en langt mer detaljert hastighetsmodell for undergrunnen konstrueres. Dersom man har mistanke om heterogene forhold, bør refraksjonsseismisk tomografi velges, og datainnsamlingen gjøres i henhold til dette.
Metodebeskrivelse

Refleksjonsseismikk

Refleksjonsseismikk er standardverktøy ved oljeundersøkelser, men metoden benyttes også til tektoniske studier på land. Metoden var tidligere for ressurskrevende for ingeniørgeologiske undersøkelser. PC-er og digitale seismografer som kom på markedet i slutten av 80-tallet, gjorde derimot metoden tilgjengelig for et bredere publikum. Metodens styrke ligger i å kartlegge strukturer i løsmasser som er viktige for forståelsen av geologien.
Metodebeskrivelse

NGU utfører ikke refraksjonsseismiske undersøkelser i marine miljø eller i borehull, men har utstyr for logging av seismiske hastigheter (P- og S-bølge) i borehull (Akustisk logging av borehull).
Metodebeskrivelse