Snøskred

Snøskred er et vanlig naturfenomen. I Norge er halvparten av alle skredofre gjennom tidene tatt av nettopp snøskred.

Hvert eneste år opplever vi større eller mindre snøskredulykker her til lands. Veier og jernbanelinjer blir stengt, kraftlinjer ødelegges og boligområder rammes.

Drama i 1868

1868 regnes som den verste skredvinteren i historisk tid. Den gang mistet til sammen 162 mennesker livet da flere store snøskred traff boligområder på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nordland.

En del snøskred blir utløst av skiløpere på tur i fjellet, og en økende andel av de som blir tatt av snøskred har selv utløst skredet under friluftsaktivitet.

Lesiden farligst

Snøskred deles ofte i løssnøskred og flakskred, som igjen kan deles i tørrsnøskred og våtsnøskred. Snøskred utløses normalt i dalsider med gradienter mellom 30° og 60°, som regel under eller rett etter store snøfall. Vind, temperatur og topografi virker også inn på snøskredfaren.

Botner, skar, gjel og skålformer på lesiden av fjellet utgjør områder med størst potensial for oppsamling av snø og utløsning av snøskred. Mest utsatt for snøskred er kystnære fjellområder på Vestlandet og i Nord-Norge.

Mye forskning på snøskred blir utført i Norge, hovedsakelig hos Norges Geotekniske Institutt i Oslo. NGI har også en egen nettside som omhandler snøskred.

I tillegg er Meteorologisk institutt ansvarlig for varsling av snøskred, mens Norges vassdrags- og energidirektorat har det overordnede ansvaret for å koordinere den faglige innsatsen knyttet til snøskred i Norge. De kan også svare på faglige spørsmål om snøskred.