i) Løsmassedata fra løsmasse/kvartærgeologiske kart (målestokk 1:50 000 og større) samt andre løsmassedata fra boringer, seismikk, elektrisk resestivitetsmålinger etc.
ii) Topografiske data fra Statens kartverk (høydemodeller), lasermålinger fra bakke eller fly, høyoppløselige batymetriske målinger fra båt (ved undervannsskred eller skred i vannkanten).
iii) Data om tidligere skredhendelser fra Nasjonal skreddatabase. Dataene her er samlet fra skriftlige kilder, lokalhistorikere samt registreringer fra Statens Vegvesen, Jernbaneverket, NVE og NGI. Databasen blir regelmessig oppdatert.
Kvikkleire /leire
Kvikkleire er ustabile leirmasser opprinnelig avsatt i saltvann og gjennom landheving kommet opp over dagens havnivå. Kvikkleire finnes bare under den marine grense (MG).
MG er det nivået hvor havet har stått på sitt høyeste siden siste istid, og varierer i høyde. Høyeste MG finner vi i Osloområdet der den er opptil 220 meter over havet og i indre Trøndelag opptil 200 meter over havet. Generelt synker MG fra innlandet og ut mot kysten.
Kvikkleire kan man finne i områder med hav- og fjordavsetninger (marin silt og leire), men ikke all marin leire er kvikk. Etter kvartærgeologisk kartlegging trengs derfor ytterligere grunnundersøkelser for å kartlegge utbredelsen av faresoner med kvikkleire og deretter vurdere skredfaren (sannsynlighet for skred) og skredrisikoen (skredfare gange konsekvens av skred).
Jordskred og flomskred
Jordskred/flomskred omfatter skred i alle typer løsmasser, med unntak av kvikkleire.
Felles for jordskredene er at de starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og de oppstår ofte etter kraftig eller vedvarende regn eller rask snøsmelting. Skredet vokser i omfang og resulterer ofte i en rask massestrøm nedover lia. Jordskred utløses som regel i skråninger brattere enn ca 30 °, og kan i Norge ganske grovt plasseres innenfor hovedtypene kanaliserte eller ikke-kanaliserte jordskred, avhengig av hvordan de eroderer når de beveger seg nedover skråningen.
Flomskred er et hurtig, vannrikt, flomlignende skred som opptrer langs klart definerte elve- og bekkeløp og raviner, gjel eller skar der det vanligvis er permanent vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker og vegetasjon i og langs løpet.
For jordskred/flomskred er det skråningens helning, tilgang på vann, og tykkelse og type av løsmassedekke, som er avgjørende for skredaktiviteten. Ved kartlegging av fare for denne type skred er løsmassekartene et viktig datagrunnlag. Kartene viser hvilke jordartstyper som finnes på skråningene, om sedimentdekket er tykt eller tynt/usammenhengende, og om det finnes avsetninger fra tidligere skredaktivitet ved foten av skråningene.
Steinsprang
Bratte fjellskråninger kan være utsatt for steinsprang. Graden av steinsprangsaktivitet avhenger av helning, type fjell, grad av oppsprekking og retning på sprekkene og nedbrytende prosesser som virker på fjellet, slik som frostsprenging og rotsprengning fra vegetasjon.
Steinsprang brukes om hendelser der steinmassene til sammen har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter (m3). Når steinmassene til sammen oppnår et volum fra noen hundre til flere tusen m3, snakker vi om steinskred.
Der hvor det over lang tid har gått mange steinsprang og steinskred, vil det dannes en ur eller skredvifte med de groveste steinmaterialene i foten av skråningen. Både topografien på fjellkantene og forekomsten av ur eller skredvifte brukes for å kartlegge steinsprangsaktivitet
Ustabile fjellparti
Fjellskred brukes om svært store skredhendelser der hundretusener til mange millioner m3 steinmasse beveger seg hurtig ned en fjellside. Underveis vil massene rive med seg vegetasjon, steinurer og andre løsmasser. I et dalføre vil skredmassene fra et stort fjellskred kunne strekke seg flere kilometer oppover og nedover en dalbunn, og klatre opptil et par hundre meter oppover i motsatt dalside.
Fjellskred kan forårsake oppdemming av store elver, med fare for senere dambrudd og flomskader. Slike skred starter som oftest med store deformasjoner i en fjellskråning, slik at det oppstår et ustabilt fjellparti. Det innebærer at fjellmassene er i ferd med å løsne fra underlaget. Oftest kan man observere store sprekker som har utviklet seg over mange år.
Bevegelsene i et ustabilt fjellparti kan variere fra noen millimeter til noen få centimeter pr. år. Dette kan være indikasjon på at et stort fjellskred er under utvikling.