Normalt utløses jordskred i skråninger som er brattere enn 30°, men i områder uten skog, eller der det er gjort menneskelige inngrep, kan det utløses jordskred i skråninger som er ned mot 25º, og kanskje enda lavere.
Utsnitt fra et kvartærgeologiske kart (kartblad 1534 III, Tromsø). Grønne farger er morenedekke, røde farger er skredavsetninger i nedre del av skråningene. Rosa er fjell i dagen, gult er elveavsetninger og blått er marine avsetninger. Jordskredavsetninger er merket med en dråpeform.
Et lite jordskred utløst i morenejord i Ottadalen. Foto: Kari SlettenI en skråning uten løsmasser over berggrunnen vil det rimelig nok ikke kunne gå jordskred.
Fjellsidene i Norge er imidlertid ofte dekket av morenemateriale som ble avsatt av breene under siste istid. Dette materialet består av en usortert blanding av alle kornstørrelser, helt fra små leirpartikler og opp til store steinblokker.
Ustabilt dekke
I tillegg kan det være avsatt andre typer løsmasser over morenedekket, for eksempel steinblokker fra steinsprang. Det er som regel morenemassene som sklir ut og beveger seg nedover sammen med eventuelle andre avsetninger når det utløses jordskred i de bratte skråningene.
Over tid kan jordskredprosessene sørge for at mye av materialet i kildeområdene blir transportert ned i dalbunnen. Imidlertid vil andre geologiske prosesser, sånn som forvitring av berggrunnen og avsetning av steinsprangmateriale, føre til at det på nytt bygges opp et ustabilt løsmassedekke.
Skredfarekart
Jordskred i Innfjorden i 1991. Foto NGI.I Norge bor det mange mennesker i områder som potensielt kan rammes av jordskred. Selv om utbygging i skredutsatte områder reguleres av plan- og bygningsloven, er det bare gjort noen få detaljerte skredfareundersøkelser her til lands.
Skredfarekart vil være til stor nytte for kommunene ved generell arealplanlegging, for å utarbeide beredskapsplaner, samt for å kartlegge eventuelle behov for sikringstiltak.
Published: 07. January 2008