Både internasjonalt og her i Norge har det blitt gjennomført flere geologiske studier for å finne ut hvor ofte det har gått jordskred i ulike områder bakover i tid.
Graving gjennom skredavsetninger for å studere skredene som allerede har gått. Fra Balsfjordeidet i Troms. Foto: Kari Sletten
Snitt gjennom ytre deler av ei jordskredvifte i Ottadalen. Jordskredavsetninger (lys brunt) ligger over mørkebrune jordlag. Ved å datere den øverste cm av et jordlag får vi vite når jorda ble dekket av skredmasser, og altså alderen på selve skredet. Foto: Kari SlettenStudiene går i korthet ut på at gravemaskin brukes til å grave gjennom skredvifter som er bygget opp av jordmassene fra flere jordskred.
Datering av skred
Hver skredavsetning dateres med 14C-metoden (dateringsmetode som brukes på organisk materiale, for eksempel rester av planter og trær). På denne måten er det datert skredhendelser helt tilbake til slutten av siste istid, som var for 10 000 - 12 000 år siden.
Denne perioden etter istiden og frem til i dag er en såkalt mellomistid (vi venter altså på en ny istid!), som har fått navnet holosen. I Norge har vi i dag mest kunnskap om hvordan jordskredaktiviteten har variert på Vestlandet gjennom holosen.
På Vestlandet
Det er naturlig å tenke seg at det gikk mange jordskred rett etter at isen trakk seg tilbake da det var mye løs morenejord i dalsidene, og ingen vegetasjon til å holde den på plass. Derfor er det litt overraskede å se at det har gått flere jordskred i løpet av de siste 5000 år enn gjennom de første ca 5000 år av holosen.
Spesielt stor har skredaktiviteten vært på Vestlandet de siste 3000 år, som faktisk også er den kaldeste perioden av mellomistiden.
Published: 07. January 2008