Begrepene jordskred, løsmasseskred og leirskred blir ofte brukt om hverandre, og det er ikke alltid like lett å vite hva som menes.
Tydelige skredbaner i en bratt fjellside i Ringstaddalen på Hareidlandet, Sunnmøre. Ryggformene langsmed kanalene kalles levéer. Foto: Lars Harald Blikra
A) Jordskred ved Skårheim i Lærdal. Skredet er 250 m bredt på det breieste. B) Fronten av jordskredet. Foto: Lars Harald BlikraVi kan si at løsmasseskred er et sekkebegrep som omfatter skred i alle typer løsmasser.
Bratt terreng
Jordskred blir her brukt om skred som utløses i de løsmassene vi finner i bratt terreng (som regel morenejord), og omfatter altså ikke leirskred som blir beskrevet for seg.
Et jordskred er masser av stein, grus, sand og jord med varierende innhold av vann som er i bevegelse. Vannrike jordskred langs mindre og større bekker blir gjerne kalt flomskred.
Forutsetninger
Jordskredene følger ofte en 
En jordskredvifte i Molladalen på Sunnmøre som er bygd opp av gjentatte jordskred. Foto: Lars Harald Blikradefinert kanal nedover dalsiden, men enkelte ganger blir breie soner av jordlaget dratt med nedover. Langs ytterkantene av jordskredet/skredkanalen dannes det ofte ryggformer, såkalte levéer.
Skredmaterialet avsettes i mer eller mindre definerte lober eller tunger av ulik størrelse ned mot dalbunnen. Gjentatte jordskred på samme sted kan bygge opp store jordskredvifter.
Jordskred utløses
Det er tre hovedforutsetninger som alle må være oppfylt for at jordskred skal kunne utløses; (1) det må være bratt nok (normalt over 30º), (2) det må være løsmasser som kan gli ut, og (3) det må være noe som påvirker løsmassene slik at de blir ustabile og begynner å bevege seg nedover skråningen.
Published: 07. January 2008