Skred

Urbøuri, stort fjellskred ved Totak i Telemark. Foto: Kari Sletten

Dersom skredmassene treffer innsjø eller fjord, kan et dannes flodbølger som er mange titalls meter høye.

Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger.

Kvikkleire

Store områder på Østlandet og i Trøndelag er dekket av leire, og havsaltet, som er med på å binde leiren sammen, blir vasket ut over tid. Dette kan føre til dannelse av kvikkleire som er meget ustabil og lett kan føre til  katastrofale skred.

Geologisk kunnskap om løsmasser, grunnvann og fjell er derfor helt nødvendig for å kunne vurdere skredfare.

Sterke spor

Skred forbindes ofte med store ulykker og katastrofer som fører til tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Katastrofehendelser, som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølger i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal, har satt sterke spor i historien.

I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge. Statistisk kan vi forvente 2 - 3 store fjellskred, 2 - 3 store leirskred og 3 - 4 store snøskred i løpet av de neste 100 årene.