NGUs målinger nord for Trondheim i mai 1986, rett etter Tsjernobylulykken. Kartet viser at nedfallet kom i begrensede områder, avhengig om området hadde nedbør da den radioaktive skyen passerte. Klikk på bildet for stor versjon.Organisasjonen styres av et kriseutvalg, som består av representanter fra Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsdepartementet, Politidirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet.
Mobile målinger
NGUs rolle er å bistå med mobile målinger ved eventuell radioaktiv forurensning. Radiometriske målinger fra fly, helikopter og bil, kan brukes både ved kartlegging av eventuelt nedfall og ved søk etter radioaktive punktkilder.
Ved målinger for atomberedskapsorganisasjonen benytter NGU den samme metodikk og det samme instrumentet som ved andre geologiske målinger fra helikopter.
Tsjernobyl
NGUs involvering i dette startet med Tsjernobylulykken i 1986. Da ble det detektert forhøyde måleverdier av radioaktivitet ved NGUs lokaler på Østmarkneset i Trondheim og også hjemme hos enkelte medarbeidere.
Etter en del diskusjoner ble det bevilget flytid med helikopter og fly, slik at store deler av Midt-Norge og det sentrale Østlandet kunne kartlegges. Det ble stedvis påvist en betydelig radioaktivitet, noe som etter hvert fikk konsekvenser blant annet for grønnsakleveranser fra Frosta utenfor Trondheim.
Mulighetene for prosessering og kartfremstilling var på dette tidspunkt svært begrenset, og en kunne bare produsere et kart som viste den totale radioaktive strålingen på bakken.
Kriseutvalg og rådgivere
På grunnlag av erfaringeene fra Tsjernobylulykken ble forløperen til dagens atomberedskapsorganisasjon etablert i 1988. Organisasjonen har siden utviklet seg, og består i dag av kriseutvalget (nevnt innledningsvis) og i alt 13 faglige rådgivere, NGU inklusive.
I tillegg er det etablert en informasjonsgruppe som skal ta hånd om pågangen fra media og folk flest ved en eventuell ny ulykke. Mandatet til organisasjonen er beskrevet i Kongelig Resolusjon av 17. februar 2006, Atomberedskap - sentral og regional organisering (Strålevernhefte 29).
NGU legger vekt på å være godt skolert for på fylle rollen som faglig rådgiver best mulig. Årlig testes måleutstyret og operatørene, enten ved ordinær geologisk kartlegging, eller ved spesielle øvelser.
Kartlegging av nedfall
Eksempel på visning av måledata. Her kan all stråling forklares med stråling fra naturlige elementer.NGU har, i samarbeid med resten av organisasjonen, utviklet en egen programvare for innsamling av data, både for kartlegging av nedfall og lokalisering av punktkilder. Her kan en skille mellom naturlig radioaktivitet fra elementene uran, thoriun og kalium, og radioaktivitet fra menneskelagde kilder.
Ut fra de kjente strålingsspektrene for elementene U, Th og K blir det 
Nytt eksempel: Her er intensiteten langt høyere, og kan ikke forklares ved stråling fra naturlige elementer.gjort beregninger for å se om målt stråling kan forklares naturlig, eller om det er menneskelagde elementer involvert. Programvaren er tenkt brukt av alle som utfører mobile målinger innenfor organisasjonen; Forsvaret med Orion-fly og Sea King redningshelikopter, Statens Strålevern med målinger fra bil og NGU som kan benytte fly, helikopter eller bil.