PÅ KYSTEN: NGUs forskningsfartøy FF Seisma under skjellsandkartlegging ved Hortavær i Nord-Trøndelag. Norges geologiske nasjonalmonument Leka ligger i bakgrunnen. Foto: Reidulv Bøe
Denne uken arrangeres sluttkonferansen i det omfattende og tverrfaglige programmet Kartlegging av marint biologisk mangfold. Tre års intensivt arbeid ligger bak resultatene som presenteres på konferansen, som åpnes av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i Asker onsdag.
Målsettingen i prosjektet har vært å få kartlagt mangfoldet av de viktigste naturtypene i norske kyst- og fjordområder. Kommunene får økt kunnskap om sjøområdene og dermed ny viten om hvordan områdene best kan forvaltes, utnyttes eller bevares.
Gyter i skjellsand
- Mange viktige naturtyper i Hordaland, Trøndelags-fylkene, Troms, ytre Oslofjord og langs Skagerrakkysten er kartlagt i prosjektet, forteller maringeolog Reidulv Bøe ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGU har hatt hovedansvaret for å kartlegge skjellsandforekomster og israndavsetninger, og har også deltatt i kartlegging av kamskjellforekomster.
Skjellsand er en svært viktig naturtype fordi den ofte er rik på bløtbunnsfauna, og fordi den fungerer som gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter. Større krepsdyr benytter skjellsandbanker til parringsplasser og ved skallskifte, i tillegg til at det finnes matgrunnlag her.
10.000 år gammel
- Skjellsand består av hele og delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. Dannelsen av skjellsand har pågått helt siden slutten av siste istid, for cirka 10 000 år siden, og holder fortsatt fram i flere kystområder, forteller Bøe.
(Teksten fortsetter under bildet)
SKJELLSAND: Eksempler på skjellsand i prøver fra havbunnen. Godt sortert skjellgrus til venstre, mens prøven til høyre består av middels godt sortert skjellsand. Foto: Reidulv Bøe
- Flere steder langs kysten er skjellsand også en geologisk ressurs som utvinnes og blant annet benyttes i hønsefor, til strøsand på glatte vinterveier, og til kalking av sure vassdrag. På grunn av at skjellsand dannes langsomt betraktes den som en ikke-fornybar ressurs.
Også på land kan man mange steder langs kysten finne skjellsand. Årsaken er at landet har hevet seg fra havet etter siste istid.
Blant strøm og bølger
I kartleggingen tar forskerne en lang rekke prøver av sedimentene på bunnen før de gjennomfører en matematisk modellering med hjelp av prøvene, vanndyp, landskapet på bunnen, strøm, bølgeaktivitet og tidligere opparbeidet kunnskap.
- Resultatene viser at skjellsand er en vanlig naturtype på Trøndelagskysten og langs kysten av Hordaland. I tillegg vet vi at Vest-Agder er rik på skjellsand. Denne naturtypen opptrer hovedsaklig der det er strøm og bølgeaktivitet, gjerne i trange sund, i værutsatte bukter og på lesiden av holmer og skjær, fastslår Reidulv Bøe.
Koraller på morener
Også israndavsetninger er et viktig underlag for biologisk mangfold, blant annet for koraller. Israndavsetninger består oftest av morenemateriale, som dårlig sortert sand, grus og stein. De er avsatt som rygger på tvers av fjorder og langs kysten under opphold og små breframrykk samtidig med isens tilbaketrekning ved slutten av siste istid.
Fordi ryggene stikker høyere enn havbunnen for øvrig, vasker strøm og bølger bort finmaterialet, og sedimentene på bunnen består dermed av grovkornet grus og stein.
- Vi har kartlagt og digitalisert israndavsetningene ved hjelp av dybdemålinger og gjennomgang av faglitteratur. Kartleggingen viser at det finnes slike avsetninger i fjordene langs hele kysten. Tautraryggen i Trondheimsfjorden ble for eksempel dannet i tidsperioden yngre dryas for cirka 11 500 - 13 000 år siden. I dag er Tautraryggen fredet på grunn av rike forekomster av korallrev, forteller Reidulv Bøe.
Håper på ny periode
Han håper kartleggingsprosjektet vil få midler til fortsette i en ny periode etter 2010. Fylkene som da står for tur er Rogaland, Nordland og Finnmark.
Arbeidet med kartleggingen av marine naturtyper i Norge har vært ledet av ei styringsgruppe med representanter fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Fiskeridirektoratet og Forsvarsbygg. NGUs arbeid er utført sammen med Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
ILLUSTRASJON: Tautraryggen i Trondheimsfjorden er fredet. Illustrasjon: Reidulv Bøe