Frie forskningsdata fra dette området; Nordland VII og Troms II, blir avgjørende for om regjeringen og Stortinget åpner for olje- og gassvirksomhet i området. Mareano-programmet gjør alle sine data tilgjengelige på mareano.no
Mareano gjør sine data fritt tilgjengelige: Her et fargerikt dyreliv på steinblokker på 80 meters dyp på fiskebankene utenfor Troms.- Det er gledelig å registrere at EU arbeider for de samme prinspippene som Norge nå gjennomfører i blant annet Mareano-programmet, sier administrerende direktør Morten Smelror ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
EUs muskler
Iain Shepherd sitter i EU-kommisjonens avdeling for Fiskeri og maritime spørsmål og var 
Mareano har skaffet til veie store mengder data fra havbunnen i nord. Dette er levende Lophelia-koraller fra kontinentalsokkelen utenfor Troms.spesielt invitert til GeoHab på NGU.
Under sitt foredrag om europeiske perspektiver på marin kunnskap og kartlegging, fastslo Shepherd at det er EU som sitter i førersetet:
- EU har de juridiske og økonomiske musklene som den enkelte medlemsstat mangler. Store, europeiske kartleggingsprogrammer må bygge på eksisterende strukturer og en bærekraftig finansiering på EU-nivå, fastslo utsendingen.
Han varslet blant annet at EU-kommisjonen nå ønsker å bidra til å utarbeide et europeisk havatlas.
Vil dele data
- I prinsippet må alle være villige til å dele på forskningsdata. Data kan samles inn én gang og gjøres fritt tilgjengelig for mange bruker, spesielt hvis innsamlingen er finansiert av det offentlige, sa Shepherd foran 115 internasjonale havforskere.
- Dette er positivt. EUs holdninger er i tråd med den offentlige kartleggingspraksis vi i stadig større grad fører i Norge. Et godt eksempel er Mareano, det omfattende programmet for havbunnskartlegging i nord, sier Morten Smelror.
Her er den tverrfaglige datainnsamlingen og forskningen betalt av det offentlige, og all informasjon blir gjort gratis tilgjengelig på nettstedet mareno.no.
Som Polaråret
- Mange av de samme prinsippene ser vi også i Det internasjonale polaråret, hvor prosjektene lagrer opplysninger i felles databaser, fritt tilgjengelig for videre forskning, sier Smelror.
I årene framover prioriterer EU kartlegging i Middelhavet, Svartehavet, Østersjøen, Biscayabukta, langs kysten utenfor Portugal og i havområdene sør for Irland. NGU holder seg løpende orientert om EU-initiativ gjennom EuroGeoSurvey; sammenslutningen av geologiske undersøkelser i Europa.